Søte forventninger til jordbærsesongen

Publisert Sist oppdatert

Nordmenn ligger på europatoppen i jordbærforbruk. En gjennomsnittsnordmann spiser 4 kilo jordbær i den norske jordbærsesongen, som varer halvannen måned. Nå er det røde gullet på vei til norske fruktdisker.

Gartnerhallens forsknings- og utviklingssjef, Nina Heiberg, forteller at årets første norske frilandsbær er høstet, og at kvaliteten og smaken er på topp.

RØDT OG SØTT: Årets norske jordbær er både søte og fine i konsistensen. Foto: Simen Myhrene

– Vi har så vidt begynt innhøstingen enkelte steder i landet, og forventer å få norske jordbær ut i de fleste matbutikker i løpet av uken. Selv om ventetiden har vært lang kan vi nå glede oss til årets norske jordbær, sier hun.

Lav temperatur – søtere bær
Jordbærbonde Simen Myhrene fra Sylling ser optimistisk på årets sesong.

– Varme og fuktighet øker veksthastigheten, men gir mindre smak på bærene. I år har vi hatt en kjølig, lys sesong helt uten frostskader. Under slike forhold får aromakomponentene i jordbæret utvikle seg langsomt, noe som gir søtere bær med bløt konsistens, sier Myhrene.

Han mener gode jordbær skal være så søte at sukker nærmest er overflødig. – Det skal ikke være slik at jordbærene må dynkes i sukker for at de skal bli søte nok, sier han. Bonden understreker at jordbær er fulle av både omega 3, antioksidanter og c-vitaminer. – Det er faktisk langt mer c-vitaminer i jordbær enn i appelsiner, opplyser Myhrene.

Sonata – den nye Korona?
Gartnerhallens produsenter produserer årlig over 2200 tonn jordbær til ferskkonsumomsetning i butikk. I tillegg produseres 1000 tonn til industri for syltetøyproduksjon. 80 prosent av jordbærene er av typen Korona.

– Nordmenn har lagt sin elsk på denne sorten som er utrolig god på smak, men har en relativt kort holdbarhet fra de er plukket. Derfor har vi i år introdusert sorten Sonata. Dette jordbæret har lengre holdbarhet, er god på smak og er en estetisk nytelse å se på. Vi er mildt sagt spente på om sorten vil falle i smak blant norske jordbærkjøpere, sier Heiberg.

Forsker for 50 millioner
Gartnerhallen bruker sammen med Bama årlig 50 millioner kroner på frukt- og grøntforskning.
– Vi begynte for alvor å satse på forskning og utvikling i for 10 år siden, og har siden dette årlig bevilget mer penger til forskning. Målet er selvfølgelig å få best mulig kvalitet på produktene vi tilbyr forbrukerne, sier forsknings- og utviklingssjefen.

I fjor spyttet organisasjonen inn over én million kroner til et forskningsprosjekt øremerket norske jordbær. Prosjektet har en total kostnadsramme på 11 millioner kroner. Målet er å få kontroll over mulige plantesykdommer som kan gi forringet smak på jordbærene, forteller Heiberg.

Hvorfor er det nødvendig å bruke 50 millioner kroner årlig på forskning året på frukt og grønt?

– Fordi verden aldri står stille. Vi ønsker å være på topp og samtidig redusere kostnader der det er mulig. Innenfor kulturen jordbær forsøker vi å finne ut hvordan vi kan gjødsle for å få best mulig smak, og i hvor stor grad det er mulig å redusere bruken av sprøytemidler. Her har norske jordbær kommet langt, sier hun.

Thumbnail Image: