Slik ble Hurtigruten en helårs turistmagnet

– Et utslippsfritt kystruteskip er mulig

Reisen fra en sesongbasert transportrute til en helårsoperasjon med skyhøy etterspørsel har vært formidabel for Hurtigruten.

I sentrum for denne transformasjonen står en total endring i tenkemåte, der skipene har gått fra å være rene framkomstmidler til å bli flytende premiumhoteller. Når Hotellmagasinet møter kaptein Gunnar Benjaminsen på MS Kong Harald, er det tydelig at vi står sammen med en veteran.

Han har over 20 års erfaring i selskapet, og beskriver utviklingen som enorm i løpet av hans tid med Hurtigruten.

– For meg er ikke dette et yrke. Det er en del av mitt DNA, forteller Benjaminsen og smiler lurt når vi møter ham i det alle de ansatte om bord kaller «brua».

Fra sesongdrift til helårsbelegg

Vendepunktet kom med en bevisst satsing på å selge inn Norge som en attraktiv vinterdestinasjon. Utviklingen av nordlysturismen ble en kommersiell fulltreffer som endret spillereglene for hele kystruten.

– I dag er vi mer inne i den kommersielle delen av driften. I 2008 var Kong Harald med på «Hunting the Light»-prosjektet, som var en pilot, sier kapteinen.

– Vebjørn Jakobsen var primus motor i Hurtigruten for å starte og selge inn nordlysturismen, forklarer han.

Vi mimrer litt mens han tar en slurk kaffe. Benjaminsen forteller om prosjektets start, rettet mot det asiatiske markedet. Han beskriver fulle skip fra Tromsø og Kirkenes, noe som la grunnlaget for en ny æra.

Det beviste at det fantes et stort, uutnyttet marked utenfor den tradisjonelle sommersesongen. Plutselig var det belegg å hente hele året.

– Etter det har det eskalert. Vi har ikke lavsesong lenger, fastslår Benjaminsen.

En hotellrevolusjon

For å møte forventningene fra nye, internasjonale kundegrupper, ble en omfattende oppgradering av selve hotellproduktet nødvendig.

I 2016 sto rederiet ved et veiskille hvor skipene bygget på 90-tallet var modne for en totalrenovering.

– I 2016 begynte alle 90-tallsskipene å bli så oppbrukt at vi måtte gjøre endring på interiøret. Vi hadde den gode, gamle maritime stilen, men tiden har endret seg, sier Benjaminsen.

– Vi hadde for eksempel ikke lugarer med dobbeltsenger, utenom to suiter, utdyper han.

Alle 90-tallskipene gjennomgikk en total «refurbishment» på Fosen Yard, hvor alt fra dekk tre til syv fikk nytt, moderne inventar med arktisk-inspirert design.

Gjenoppstår som Hurtigrutens historiske klassiker

Oppgraderingen inkluderte tre restauranter, bakeri, isbar, badstue og treningsrom. Målet var å løfte gjesteopplevelsen til et nivå som matchet den spektakulære naturen utenfor vinduet.

Navnet på skipet bidrar også til å trekke gjester. Skipet, som av entusiaster omtales som «Det Royale Skipet», har en spesiell status. Den ultimate anerkjennelsen ville vært et besøk fra navnebroren selv.

– Det hadde vært utrolig artig om Hans Majestet Kong Harald hadde blitt med på en tur, sier Benjaminsen før han reiser seg og byr på en ny kopp med kaffe.

Dobler Svalbard-tilbudet med ombygget skip

Milliardinvestering i bærekraft

Satsingen stopper ikke med interiøret. I 2023 gjennomgikk MS Kong Harald en enda mer fundamental ombygging, denne gangen med fokus på bærekraft og teknologi.

Skipet ble tatt ut av drift i åtte måneder for en ombygging på Myklebust verft, et prosjekt kapteinen selv fulgte tett.

– Vi har gjort mange grep med disse skipene som er bygget i 1993 og som gikk på vanlig dieselolje. I dag er det et hybridskip, med renseanlegg på eksos og en stor batteripakke, forklarer kapteinen.

Investeringen på flere hundre millioner kroner per skip har gitt betydelige resultater. De nye, effektive motorene kombinert med batteripakkene har redusert drivstoffbruket og CO₂-utslippene med rundt 25 prosent.

I tillegg er NOx-utslippene kuttet med minst 80 prosent takket være SCR-teknologi.

– Når du tar sånne investeringer på et såpass gammelt skip som dette, viser det at eierne er interesserte i å bruke penger på båtene, sier Benjaminsen.

Kapteinen understreker eiernes betydning.

– At vi fikk nye eiere, har vi kun sett positivt på. De har gitt oss nytt liv, sier kapteinen.

Lederskap i et flytende hotell

En hverdag mellom fjord og fat

Med en kapasitet på opptil 590 gjester, opererer Hurtigruten i et segment mellom de store cruiseskipene og mindre ekspedisjonsfartøy.

Dette gir en unik mulighet til å skape en personlig atmosfære om bord, noe kapteinen ser på som en sentral del av suksessen.

– Vi er såpass små, selv om vi er store. Gjestene skal kjenne litt på den varmen og den gode servicen når de kommer om bord, sier Benjaminsen.

Selv har Hotellmagasinet møtt kapteinen i flere avdelinger i løpet av dagen. Han er til stede og tar seg tid til både gjester og ansatte.

Og han forteller at jobben handler om mer enn bare navigasjonen og sikkerheten til alle om bord, selv om det står øverst på listen.

Å være synlig, bygge relasjoner med gjestene og å sørge for at mannskapet drar i samme retning, er avgjørende.

– Dette er ikke noe «one-man-show». Du må holde alt i gang, og alle må bli sett, uansett stilling. Dette er hjemmet vårt halve året, og vi skal levere og prestere det gjestene krever, sier Benjaminsen.

Uante muligheter

Selv etter flere tiår med vekst, er kapteinen overbevist om at kystens potensial er langt ifra uttømt. Han peker på utviklingen av nye anløpssteder, som Urke i Hjørundsfjorden, og mener det er et bevis på at det stadig finnes nye perler å vise fram.

– Potensialet som vi har på kysten er kanskje mye større enn vi greier å se i dag. Når vi ser tilbake på utviklingen, er det ingen som greier å se hvordan utviklingen blir videre. Men så lenge vi har den kysten og naturen vi har, vil dette være en salgbar vare, avslutter kapteinen.