Kutter søknadskøer for uteservering mens gjestene holder hardere på lommeboka

Rammevilkår, økonomi og regelverk sto øverst på agendaen da Næringsetaten nylig samlet serveringsbransjen, politikere og tilsynsmyndigheter til konferanse i Oslo.

Arrangementet skal fungere som en felles møteplass for å drøfte driftsutfordringer i hovedstaden, ifølge en pressemelding.

– Vi er opptatt av å legge til rette for næringsliv og uteliv i Oslo, sa byråd Mehmet Kaan Inan for kultur og næring under samlingen.

Men han kom også med en klar oppfordring til de frammøtte aktørene.

– Vi vet at det er ting som kan gjøres bedre. Konferansen er en viktig arena for å finne ut av utfordringer og komme med innspill til hvordan vi kan bli bedre. Vær ærlige og si fra hvis dere mener noe kan eller bør gjøres annerledes, fortsatte byråden.

Ruller ut Oslometeren til hele byen

Byrådet trekker fram regulatoriske lettelser og forenkling av administrative prosesser som sentrale tiltak for serveringsstedene.

Byrådssekretær Håvard Clementz viste til pilotprosjektet Oslometeren, som gir serveringssteder mulighet til å plassere bord og stoler én meter ut fra fasaden uten leiekostnader til kommunen.

Ordningen har denne høsten vært testet i bydel St. Hanshaugen. Fra 1. april 2027 utvides ordningen til å omfatte hele kommunen.

– Da kan alle registrere seg på en ny nettside og si at de ønsker å benytte seg av ordningen, sa Clementz.

– Ingen saksbehandling, og mindre byråkrati for de som ønsker å skape byliv.

Endret forbruksmønster presser marginene

Utelivsprofil åpner ny bar i historisk bibliotek

Selv om kommunen lover enklere rammer, preges hverdagen til mange drivere av økonomisk usikkerhet.

Dataanalytiker Håvard Simonsen i DNB la frem ferske transaksjonstall under konferansen. Statistikken viser at befolkningen opprettholder besøksfrekvensen på utesteder, men at det samlede konsumet ikke lenger stiger.

Den økonomiske utviklingen skaper et strammere handlingsrom for serveringsbedriftene.

– Det er tøft nå. Folk går fortsatt ut, men de bruker mindre penger, sa administrerende direktør Karl Henning Svendsen i NoHo Norge.

Under en panelsamtale ledet av Lars Tefre Baade fra The Oslo Way, diskuterte bransjetopper hvordan endrede forbrukervaner tvinger fram skjerpet drift.

Deltakerne pekte på at strammere marginer krever mer presise konsepter og høyere opplevelsesverdi for å trekke gjester.

Konsept- og utviklingssjef Siri Løining for Deich understreker at Oslo fortsatt har rom for nyetableringer til tross for det økonomiske bakteppet.

– Utfordringen er å skape steder som har en tydelig identitet og en forankring i nærmiljøet, fremfor kortsiktige konsepter som følger trender, sa Løining.

Uklarhet rundt forbudet mot alkoholreklame

Forholdet mellom tilsynsmyndighetene og skjenkestedene skapte også debatt. Mange drivere opplever dagens håndheving av forbudet mot alkoholreklame som uoversiktlig og vanskelig å navigere i hverdagen.

Avdelingsdirektør Anders Aurmo i Næringsetaten opplyste at staten ønsker å prioritere dialog fremfor sanksjoner.

– Hvis jeg synes det er vanskelig å forstå hvor grensene går, er det sikkert det for dere også. Det er ikke høyt prioritert hos oss å kontrollere ethvert mulig brudd på alkoholreklameforbudet. Samtidig er det vår plikt å informere dere om hva som er lov og ikke, sa Aurmo.

Han ga videre en tommelfingerregel til aktører som vurderer markedsføringstiltak.

– Er du i tvil om det du gjør er alkoholreklame, så er svaret mest sannsynlig ja, advarte Aurmo.

Plah-duoen åpner katalansk kullgrill på Deich

Etterlyser kritisk søkelys på arbeidsforhold

Medienes dekning av serveringsmarkedet var et annet tema under fagdagen. Redaksjonssjef Viljam Brodahl i Avisa Oslo forklarte at stoff om utesteder genererer stor trafikk, og at avisen bevisst dekker både nyåpninger, konkurser, tilsynssaker og kritikkverdige arbeidsforhold for å bidra til like konkurransevilkår.

Forfatter og matskribent Andreas Liebe Delsett trakk paralleller til uroen rundt den danske topprestauranten Noma, og argumenterte for at også norske serveringsbedrifter må rydde opp i ukultur og maktmisbruk.

– Matjournalistikken i Norge er stort sett redusert til hva som er trendy og hipt. Det gjør at journalistene er dårlig rustet til å skrive kritiske reportasjer om restauranter, sa Delsett.

– Det som står på spill er anseelsen og omdømmet til bransjen. Matkultur, fellesskap, tradisjon og innovasjon fortjener å bli tatt mye mer på alvor.