- Vil ha norsk fisk og akevitt!

Publisert Sist oppdatert

Fiskeattaché Terje E. Martinussen (t.h.) på ”skrei-besøk” på fisketorget i Hamburg.

Det tyske forbruket av fisk ligger rundt 14,5 kilo per innbygger. Dette er noe mindre enn sammenliknbare land, men forbruket er økende. På grunn av folketallet – landet har 82 millioner innbyggere – er totalkonsumet likevel høyt.

Anti-dumping tiltak

- I fjor økte den direkte norske eksporten av laks til Tyskland med seks prosent. Nær 80 prosent av all laks som spises her kommer fra Norge. Tyskland er dermed Norges nest viktigste marked etter Frankrike. Vi har all grunn til å tro at veksten vil fortsette, sier fiskeattaché Terje E. Martinussen til Hotellmagasinet.

Han mener det noe svakere salget av laks i første halvår henger sammen med anti-dumping tiltakene mellom Norge og EU, og at disse førte til en viss usikkerhet blant tyske innkjøpere.

- Vi går likevel ut fra at mye av fisken som Norge eksporterer til Danmark og Polen for bearbeidelse finner veien til tyske butikker og restauranter. Det utrolig sterke fokuset på sunn ernæring, ikke minst fra myndighetenes side, gjør at vi ser lyst på fremtiden. Fisk hører jo absolutt med i et avvekslende og næringsrikt kosthold, sier Marinussen.

Norsk fisk er trygg

Fra sitt kontor i Hamburg har han ansvaret for å markedsføre norsk fisk i Forbundsrepublikken, en oppgave han beskriver som ytterst takknemlig. Norge har mange verdier som andre nasjoner ikke har, og kan profittere på den gode bestandsforvaltningen langs kysten.

- Selv om vi ikke er perfekte, har vi sammenliknet med konkurrentene et meget godt forvaltningssystem. Vi høster også anerkjennelse for investeringer i forskning og utvikling. Ikke minst har vi et veldig godt system for matvaresikkerhet og kan gi nøyaktig informasjon om fisken. Når vi av og til får henvendelser om dioksin- eller andre miljøgifter som finnes i matvarer, kan vi dokumentere nivåene ned til minste detalj og påvise at norsk fisk er trygg mat. Det virker betryggende også for de tyske forbrukerne som tradisjonelt er opptatt av miljø og matvaresikkerhet, sier Martinussen.

Den unge, tyske kokken Oliver Skopp fileterer norsk laks.

Må bli strengere

Særlig for laks bør potensialet være stort. Gjennomsnittlig spiser tyskerne bare 1,2 kilo laks i året, mens franskmennene setter til livs rundt 4,5 kilo. Vi nordmenn hiver innpå enda litt mer.

- Har norsk fisk et godt omdømme i Tyskland?

- Ubetinget ja! Gallup gjennomførte i desember i fjor en forbrukerundersøkelse som viste at 69 prosent av tyskerne foretrekker norsk laks. Dansk og skotsk laks fikk 10 prosent oppslutning hver. Norsk laks anses å være av høy kvalitet, næringsrik og prisgunstig. Men også norsk torsk er i støtet: Faktisk sier 42 prosent at de har norsk torsk som førstevalg.

- Er sorteringen av norsk råfisk god nok til å tilfredsstille tyske ganer?

- Generelt er den god nok. Men hvis vi ønsker å ta ut en prispremie for topp kvalitet må vi være strengere innen sortering, merking og pakking. Dette gjelder særlig for hvitfisk som skrei, hvor produsentene har mye å lære av laksenæringen. Skrei er i utgangspunktet et topp produkt med en unik historie. Dessverre slurves det noe med sortering og pakking – både når det gjelder utseende på fisken, at den ikke er skikkelig rengjort og pakket forskriftsmessig. På grunn av ukritiske rutiner holder en del av fiskene ikke mål etter kun få dager. Da spør forbrukerne med rette hvorfor de skal betale mer for fersk skrei enn ”vanlig torsk”. Tyske forbrukere husker svært godt, og hvis det slurves med kvaliteten tar det år før man har gjenopprettet tilliten, forteller Martinussen.

Oliver Skopp kreerte en rett av akevittaromatisert torsk med shitakesopp og potet-koriander crêpes.

Kokkekonkurranse med Linie

For å fremme interessen for fisk, går norske industrikrefter gjerne nye veier i markedsføringen. For et par år siden ble faktisk hele fiskebryggen i Bergen flyttet til Hamburg for en helg. Og tidligere i år stilte både ambassdør Bjørn Tore Godal og Wenche Myhre opp for å kaste glans over et arrangement for tyske matjournalister. Her tryllet kokker fra Gastronomisk Institutt og tyske stjernekokker frem de lekreste retter basert på norske råvarer fra blant annet Tine, Arcus og selvsagt fisk – blant annet skrei.

At norsk fisk utmerket kan markedsføres med andre norske premiumprodukter, demonstreres også tydelig gjennom den årlige konkurransen ”Linie-Förderpreis”. I konkurransen, som blant annet sponses Linie Aquavit, tevler unge, tyske kokker om den gjeve prisen – et fire ukers opphold i Paris hos stjernekokken Alain Ducasse til en verdi av 10.000 euro. Årets arrangement gikk av stabelen i Köln, og vinneren – Oliver Skopp – kreerte en rett av akevittaromatisert torsk med shitakesopp og potet-koriander crêpes.

For Linie Akevitt er et av de sterkeste varemerkene i de tyske snapshyllene. Mens akevitt-segmentet måtte bokføre en nedgang på fire prosent i fjor, økte Linies volum med fem prosent, slgsinntektene med syv prosent.

- Linie har en klar premiumposisjon i det tyske markedet, og siden vi tok over distribusjonen for mer enn fem år siden viser den norske akevitten en langsiktig og kontinuerlig vekst, sier markedsdirektør i Berentzen, Ulrich Kunert.


Ny studie:
- Fisk og skalldyr næring for hjernen!

Ferske studier fra Nord-Irland og USA viser at fisk og skalldyr er skikkelig god næring for hjernen.

De mange Omega-3-fettsyrene i fisk kan forebygge lærevansker hos barn. Jo større tilførsel av Omega-3-fettsyrer, jo mindre blir læringsproblemene, ifølge forskerne.

- Det samme gjelder for voksne og sågar den eldre garde. Eldre mennesker som spiser fisk en gang i uken, bærer en mindre risiko for å bli utsatt for senilitet og demens, sier Terje E. Martinussen.

Hvorfor det er slik? Fordi hjernen vår består av 60 prosent fett. Halvparten av fettet er Omega-3-fettsyrer, som først fremst forekommer i laks, sild og makrell. Fettsyrene spiller en særskilt viktig rolle i utviklingen og styrkingen av våre hjerne- og kroppsceller. Allerede under graviditet forsørges fosteret med Omega-3-syrer av moren. Senere tilføres syrene gjennom morsmelken.

Fra tre-års alderen dannes betydelig færre nye hjerneceller, men de eksisterende cellene vokser videre og danner ”røtter” til andre celler. Dette høyner lærepotensialet betydelig. Og nettopp derfor har barn og unge – som fortsatt befinner seg i lærefasen – et større behov for Omega-fettsyrer.

Thumbnail Image: