Bord for alle

Det er Anne-Marie Kvarme som sier dette. Hun arbeider i Kirkens Bymisjon og leder Café Britannia, et av Fredrikstads aller mest tradisjonsrike spisesteder. Stedet har nå nytt innhold, som arbeidssted for folk som av en eller annen grunn trenger en noe tilpasset vei ut i arbeidslivet. Her er også mange frivillige medarbeidere som har tid til overs, og som synes det er hyggelig å hjelpe til i kaféen.

– Vi er i utgangspunktet som alle andre, og derfor passer kaféen for alle, sier Kvarme.

FORAN OG BAK DISKEN

På Café Britannia er et inkluderende miljø det viktigste. Derfor skal for eksempel ikke prisene hindre folk i å hygge seg med mat og drikke. Lunsjbuffet og middag til 50 kroner og kaffe til en tier er eksempler som ikke burde skremme noen. Det meste er hjemmelaget, ordentlig mat.

– Kaféen er et rusfritt møtested for byens befolkning. Vi ønsker å integrere mennesker i sosial nød i gode sosiale nettverk, og gjøre det lettere for folk å møtes.

– Her er det en broket forsamling, og det gjelder både foran og bak disken, forteller Kvarme.

Også ansatte i sentrumsbutikker og firmaer gjester stedet daglig, til og med folk fra «konkurrerende» virksomheter dukker gjerne opp ved lunsjtid.

FINNE TROEN PÅ SEG SELV

– Hos oss er alle «vanlige folk», vi forsøker å slette skillelinjene og sette folk i stand til å bruke ressursene de har, forklarer Anne-Marie Kvarme.

Noen trenger ytelser fra Nav for å finne ut hvor mye de vil og kan. Café Britannia samarbeider med Nav om dette.

– Vi kaller det en skjermet vei for å finne troen på seg selv, og noen ganger går veien ut i det vanlige arbeidslivet.

Noen vil sikkert hevde at arbeid i en kafé er lite egnet for mennesker med sosial angst. Men det meste kan tilrettelegges. Ikke alle trengs ved kassen eller i kafélokalet. En del finner seg bedre til rette i oppvasken eller ved grytene.

LOV Å FEILE

– Uansett er det ingen Hellstrøm som buldrer over skuldrene her. Folk må finne sin rytme, både når det gjelder arbeidstid og jobbinnhold, mener Kvarme.

Det er lov å feile på Britannia. Målet er å få medarbeiderne til ikke å «safe», men heller utfordre egne grenser.

Å komme seg videre til et ordinært arbeidssted kan være en slik grense, og det kan gjøres i ett steg eller gradvis.

– Vi jakter på virksomheter som vil ta og, ikke minst, gi en sjanse, sier Kvarme.

– Hvis du selv drev et spisested på vanlig måte, ville du rekruttert fra Britannia?

– Ja, uten å blunke. På flekken. Og jeg vet nøyaktig hvilke funksjoner de skulle hatt.

JUBLER OVER JOBBEN

Måloppnåelse høres ut som et begrep fra salgsavdelinger i næringslivet. I Café Britannia bruker samme begrep, men fyller det med annet innhold. For én medarbeider kan det være et mål å møte på et arbeidssted overhodet. For en annen kan det være en del av frigjøringen fra en voldelig partner.

Elin Sætereie kom til Britannia på tiltak fra Nav. Nå jobber hun som frivillig, og tar all den jobben hun kan få.

– Jeg kan ikke tenke meg en tilværelse uten dette, og jeg jubler hver gang jeg blir spurt om å bidra med noe ekstra, sier hun.

– Det gir så mye å være her, og jeg jobber med alt jeg blir satt til. Jeg får struktur og orden på tilværelsen som ingenting annet kunne gitt meg.

Anne-Marie Kvarme tilføyer: – Elin er ikke bare helt rå til å jobbe, men preger omgivelsene positivt. Hun tar vare på folk, gjenkjenner omtrent alle gjestene og får dem til å føle seg sett. Dessuten er hun en kløpper på tall.

Main Image:

Thumbnail Image: