Med havet som tomt

Han forsøker ikke å skjule engasjementet som ligger bak planene – ideer og teknologisk nyvinning som han og hans nære samarbeidspartnere har arbeidet med i en årrekke. Hovedtanken er å bygge mobile enheter som kan slepes til sin destinasjon, eller forflyttes på nedsenkbare transportskip (se bilde) – og eventuelt transporteres videre hvis det skulle være behov for det.

Konstruksjonene kan ligge fritt i strandkanten, på pilarer eller på en bedding. Uansett så slipper man ugjenkallelige naturinngrep som følge av stor utbygging på land.

Serieproduksjon

Konseptet baserer seg på serieproduksjon for de mindre enhetene, og det vil først være lønnsomt å sette i gang produksjonen når man kan bygge flere på en gang. I første omgang jobber man med å få på plass avtaler for tre sjøhushoteller, og ifølge Selmer- Olsen var de to første destinasjonene allerede i boks på forsommeren. Selv om hotellene ikke vil ligge på land, er det ikke alle områder som er aktuelt å ta med i betraktningen.

– Det er fortrinnsvis snakk om områder som er ferdig regulert til næring og reiseliv, sier han, inspirert av regjeringens reiselivsmelding, som har definert turisme som prioritert satsningsområde. I Norge foreligger det masse forskrifter og begrensninger på hvor man kan etablere en slik enhet i strandsonen, selv om det som er fritt flytende kan leie kaiplass som et vanlig skip.

Mange fasiliteter

De flytende hotellene skal være mer enn bare overnattingssteder for gjestene – han ser nærmest for seg at de også kan ha en funksjon som møtested for folk i lokalsamfunnet, med svømmebasseng, spa, akvarium og scene for lokale kabareter og konferanser. Enkelte destinasjoner, som for eksempel Ringholmen ved Kristiansund, vil få en egen dykkerklubb i underetasjen. I grunnplanene er også 47 suiter/ dobbeltrom, og en rekke fasiliteter som skal gjøre hotellet til noe utenom det vanlige. Mens konseptet totalt sett skal være nyskapende og annerledes med fleksible elementer som kan tilpasses etter lokal drift, har man utvendig valgt å legge opp til en tradisjonell sjøhus-stil som skal kunne passe inn over alt langs kysten.

Samspill mellom ingeniører, designere og arkitekter står sentralt. Byggene skal klassifiseres av DnV, og dette krever en omstendelig teknologidokumentasjon. Sjøhushotellene er designet av den velrenommerte cruiseskipsarkitekten Petter Yran i Yran & Storbraathen Architects, som er selskapets faste arkitekter for CCC’s reiselivsprosjekter. Gjestene kan dermed få en snev av cruiseskips opplevelse under sitt opphold.

Ulike bruksmuligheter

Men det stanser ikke med hotellplanene. Selmer- Olsen og hans samarbeidspartnere har utviklet konseptet og teknologien for ulik bruk i forskjellige bygningskonstruksjoner over hele verden. I produktmanualen finnes blant annet eksempler som mobile parkeringshus, fergeterminaler, varetektsfengsler, katastrofesykehus, studentboliger og en rekke hotellmodeller.

Selskapet er også inne i et kjempeprosjekt for Hanstholm i Thisted kommune vest i Danmark. Der avventer man nå en endelig avklaring fra kommunen når det gjelder det område som skal stilles til disposisjon. Også der er det snakk om et hotellprosjekt – men denne gangen utformet som et cruiseskip.

– I tilknytning til cruiseskipshotellet kommer også planer for landområdet innenfor. Blir det vedtatt å flytte dagens fergehavn, vil dette innebære at en kilometer av strandsonen blir frigitt og vi begynner arbeidet med VVM-undersøkelser for en ny og spenstig bydel, sier Selmer-Olsen.

For den landbaserte delen vil man trekke inn danske utviklingsselskaper.

Vil ha på plass større eiere

Selmer- Olsen er spesielt opptatt av mulighetene til å utvikle ny, norsk eksportindustri. Han mener undervannsgarasjen til Tjuvholmen, som lett kan sammenlignes med CCC-konseptet, og som Skanska bygger i dokk i Fredrikstad for senere å slepes til Oslo, er et perfekt visningsprosjekt. Den illustrerer gjennomførbarheten, og viser at også store betongkonstruksjoner kan flyte og slepes som en lekter. CCC har også inngått en generell avtale med Skanska om produksjon i Norge, og det er ikke unaturlig at Fredrikstad Mekaniske verksted har blitt pekt på som et mulig produksjonssted også for CCC-prosjektene.

– Hanøytangen ved Bergen er også godt egnet, men Skanska får uansett selv avgjøre hvor de ønsker å produsere og med hvilke underentreprenører, påpeker han.

Han ser for seg at detaljprosjektering og produksjon av de første enhetene kan komme i gang så snart endelig sluttbruker for hvert enkelt prosjekt er på plass.

– Vår egen kapasitet og kapitalbase er i dag ikke tilstrekkelig for å kunne utnytte og følge opp markedspotensialet. Nå jobber vi med å finne større eiere for vårt eget selskap, og med å finne de riktige personlighetene til styre og administrasjon i morselskapet CCC , forteller han.