Lærer bort god smak

Publisert Sist oppdatert
Ingress:

Denne uken blir elever over hele landet mer bevisste på hva de putter i munnen. 

Barn er født med et naturlig søtsug og kan derfor være skeptiske til andre smaker enn søtt.

– Vi er programmert til å like søtt helt fra fødselen av, derfor er det viktig å lære seg andre smaker i løpet av barndommen, sier matforsker Valerie Almli ved Nofima.

Det forskes stadig mer på smak, og ny viten viser at i motsetning til hva man trodde tidligere, er smaksløkene jevn fordelt over hele tungen.

Denne uken går 19 000 elever ved 650 skoler gjennom kurset ‘’Med smak på timeplanen’’. Det hele ble sparket i gang med et stort smakstreff på Øren skole i Drammen for 500 sjetteklassinger fra byens skoler.

I syv år har Smakens uke blitt arrangert, i samarbeid med Opplysningskontorene i landbruket, Nofima og Norges Kokkemesteres Landsforbund.

– Tidligere år har vi reist rundt til skoler i hele landet med egne smaksteam. Nå arrangerer vi ett stort smakstreff, mens skolene i resten av landet holder kurset selv, forteller prosjektleder Guttorm Rebnes i Opplysningskontorene i landbruket.

 

Hva smaker det?

I løpet av kurset er elevene innom en rekke smaksstasjoner og smaker på alt fra spekeskinke, brød og sjokolade til forskjellig frukt. Etterpå fyller de ut skjemaer for å beskrive smakene.

I tillegg får de servert små glass med væske som inneholder konsentrerte smaker av de fem grunnsmakene salt, søtt, surt, bittert og umami (kjøtt/buljongsmak).

Ved å kunne skille smakene fra hverandre, er målet at elevene skal tenke over hvordan maten de spiser smaker.

– Vi ønsker å øke kunnskapen om mat, og gleden ved god mat, blant barn og unge. Og så håper vi de blir mer bevisste på hva de putter i munnen, sier statssekretær Harald Oskar Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet.

 

Stort matfat

– Norske bønder produserer mat med god smak, og vi ønsker å vise fram det norsk landbruk har å by på. Kjølige somre med korte netter gir for eksempel frukt med mer smak, sier Buttedahl, som selv er epleprodusent i Lier.

Norsk lam og reinsdyr er eksempler på kjøtt som smaker av det dyrene har spist i en lang beitesesong.

De 500 sjetteklassingene i Drammen viste engasjement, og kunnskapen om matretter fra mange land var stor. Elevene var opptatt av mesterkokker på tv og stilte mange spørsmål, for eksempel om styrken på forskjellige typer chili.

– I India blir vi vant til den sterke smaken fra chili fra vi er små, og det viser at det er mulig å trene opp smaksløkene fra man er barn, fortalte Niru Kumra, som holder kurs i indisk matlaging.

På få år er norske barn blitt atskillig mer åpne for andre matkulturer.

– Det er flott å få fram mangfoldet av mat. Mat er tydeligvis et tema som fenger voldsomt, og det er vi glad for, sier statssekretær Harald Oskar Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet. 

Teaser:

Denne uken blir elever over hele landet mer bevisste på hva de putter i munnen.  

Main Image:
Thumbnail Image:
Main Image Credit:
Statssekretær Harald Oskar Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet tester smaker med elever fra skolene i Drammen.(Foto: Helge Eek)