Hotellenes gentleman

Korrekt antrukket i hvit skjorte og slips kommer han hver morgen anstigende til universitetet, side om side med professorer i hullete jeans og T-skjorte og noen amanuensiser med uflidd hår og kanskje en brun og en svart strømpe i upussede sko.

Hotellenes gentleman er for høflig til å kommentere det, men tenker sitt. Dekanen kommenterte hans stilige antrekk på Jørgensens første arbeidsdag ved hotellhøgskolen.

-Skjorte og slips i dag ja, men det går nok ikke lenge før han kaster slipset, mente dekanen.

Siden da har Helge Jørgensen hver eneste morgen ikledd seg nystrøket skjorte og matchende slips for en ny skoledag. Det handler om respekt for faget og institusjonen, og om personlig sans for stil og verdighet.

Hovmester på dag to

Men om antrekket vitner om pondus og autoritet, sitter ikke Helge Jørgensen på sin høye hest og ser ned på allmuen.

-Min dør er alltid åpen. Jeg er her for studentenes skyld. Akademikere kan ikke låse seg inne i et tårn og rette pekefinger til verden. All ære til dem som forsker og bringer vitenskapen framover, oppdager nye muligheter og sammenhenger, men for meg er studentene alltid viktigst. Et hotell er ikke mye verdt uten kunder, universitetet er lite verdt uten studenter, understreker Helge Jørgensen.

Han var selv en av de tidligste elevene ved Norsk hotellhøgskole, på den tiden da skolen var innlosjert på Sola Strand Hotel i noen tiår fra 1950-tallet. NHS feirer sitt 100-årsjubileum seinere i år. Helge Jørgensen mener NHS var en god skole, med stor vekt på disiplin og høflighet.

-På min aller første skoledag fikk jeg vite at jeg skulle være hovmester ved middagen neste aften. Det gikk bra, det også, humrer Jørgensen.

Av datidens rektor, Gunnar Syrrist, lærte han ogå forskjellen på hotellfolk og ikke-hotellfolk.

-Hotellfolk stiger over dørterskelen, ikke-hotellfolk tråkker på dørterskelen. Dessuten mente Syrrist at enhver hotelldirektør burde ha sovet i samtlige senger på hotellet, humrer Jørgensen.

Praksis og teori hånd i hånd

Siden har han gått gradene på hoteller i inn- og utland før han ble hotelldirektør og endelig selv ble NHS-lærer. Og han har skrevet bøker og fagartikler om hotellfaget, om det å være vert, om dannelse og høflighet. Helge Jørgensen har stor respekt for hotellfaget, derfor går han til verket hver morgen med et smil om munnen. Jobben er fest og høytid, det er en ære å få utdanne den nye hotellgenerasjonen.

Helge Jørgensen brenner for å kombinere teori og praksis. Boklig lærdom er ikke å forakte, men førstelektoren er alltid på jakt etter en praktisk tilnærming til kunnskap. Derfor fødte han den ville ideen å anlegge en vingård i tilknytning tl NHS. De første dråpene ble tappet høsten 2011.

-Vin er et fag ved skolen, derfor bør studentene prøve seg på produksjon av vindruer. De må inn og rydde og luke, høste fruktene, kjenne på et blad fra en vinstokk, mener Jørgensen.

Men han måtte legge bort sigarrullingen. Røykeloven forbyr røyking inne på skolen. I mange år hentet Helge Jørgensen landets eneste sigarmester til NHS. Han lærte studentene å håndrulle sigarer. Tilfredse studenter lente seg tilbake og lot røyksirklene stige mot taket. Den tiden er forbi. Derimot tar skolen fortsatt imot 11. generasjon Twinings-slekt fra England til en grundig innføring i teens velsmakende verden.

Sjel og identitet

-Hotellfaget har endret seg mye i løpet av din tid, er du tilfreds med dagens måte å drive hoteller på?

-Vel. Før kjente vi alle hotelldirektørene i omegnen, de var personligheter som satte sitt preg på driften. I dag sendes lederne rundt på omgang og mye av hotellenes sjel og identitet viskes ut. Alt blir så likt. Direktørene sitter ved datamaskinene og kontrollerer, i stedet for å være vertskap. Men den menneskelige faktor kan aldri forsvinne helt. Det er så mye triveligere å sjekke inn på et hotell hvor en føler seg verdsatt og velkommen, enn bare å være et nummer i en hotellmaskin, sier Helge Jørgensen.

Han ivrer også for hotellhøgskolens posisjon og framtid, og skulle ønske at den ærverdige institusjonen hadde et enda bedre renommè i bransjen.

-Skolen må altid være i utvikling. Vi trenger et enda bedre samarbeid med næringen, med flere praksisplasser over lengre tidsrom. Ideelt sett hadde jeg helst sett at det ble krevd en slags autorisasjon for å lede et hotell. Hotellene er Norges ansikt utad, det må vi ta på alvor. Hotell- og restaurantnæringen er viktig for sysselsetting og bosetting, bransjen skaper samferdsel og bringer turister til de mest gudsforlatte steder. Ja, vi burde hatt et hotell- og turistdirektorat som var dedikert til denne nøkkelnæringen i vårt langstrakte land, sier Helge Jørgensen.  

Main Image:

Thumbnail Image: