Arkitekter krangler om omstridt verstingpris
Wood Hotell i Bodø har uforskyldt havnet midt oppe i en debatt i arkitektmiljøet.
Bodø-hotellet er nominert til Arkitektopprørets «verstingspris», der vanlige folk skal si sin mening om byens arkitektur ved å nominere - og stemme over - hvilke nybygg som er de peneste og hvilke som er de styggeste.
‒ Vi savnet en arkitekturpris der folket kan bestemme, ikke en fagjury, sier Saher Sourouri, leder for Arkitektopprøret.
Folkelig
Prisen ble etablert av Arkitektopprøret i 2021 som en reaksjon på tradisjonelle arkitekturpriser, som ofte kun vurderes av eksperter. Med «verstingsprisen» ønsker de å la folket avgjøre hva som anses som mindre heldig arkitektur i byrommet.
‒ Det finnes mange slike prisutdelinger, men de er gjerne styrt av arkitekter, og ikke de som skal leve med det. NRK hadde en meningsmåling for noen år siden, og da viste 82 % av 19000 svar at det var stemning for en folkelig kåring av Norges styggeste bygg, forklarer Sourouri ovenfor Hotellmagasinet.
Etter at årets nominasjoner nylig ble klare, ble det umiddelbart diskusjoner i arkitektmiljøet. Sourouri og Arkitektopprøret har vært gjenstand for mye kritikk.
‒ Jeg er vant til at arkitekter blir sure på oss. De skyr ingen midler for å kneble oss. Vi har blitt kalt for trumpister, høyreekstreme og kardemomme by-estetikere. Det er bare desperate spark. Jeg opplever at vi har stor sympati hos befolkningen, mens de som kritiserer oss er elitister som ikke bryr seg om hva folk mener, sier han.
Forslag fra publikum
Blant byggene som har blitt nominert denne gang, finner vi Wood Hotell i Bodø, som åpnet i mai. Det har allerede vært gjenstand for kritikk, og fikk blant annet økenavnene «dumskapens hotell» tidligere i år, og blir omtalt som en «underlig kasse» av Arkitektopprørets leder.
‒ Nomineringene til prisen er basert på antall forslag fra publikum, og finalisten kåres gjennom en folkeavstemning. Hotellbygget i Bodø fikk raskt mange nominasjoner og oppmerksomhet i sosiale medier, der lokalbefolkningen har uttrykt sin misnøye med dets utforming, forklarer Saher.
Han er enig i kritikken.
‒ Det er en enkel, underlig kasse uten fasadeutsmykning og uten tanke på estetikk, forteller Sourouri, som påpeker at han ble gjort oppmerksom på bygget gjennom meldinger og bilder fra folk i Bodø. ‒ Etter hvert som jeg så flere reaksjoner, forstod jeg hvor upopulært det faktisk er.
Utfordrer miljøet
Arkitektopprøret ser prisen som mer enn bare en «kåring av det styggeste bygget»; de ønsker å fremme et bredere spørsmål om hvem arkitekturen er til for. Nominasjonen av Bodø-hotellet har ført til at både lokalbefolkningen og flere nasjonalt har diskutert temaer som funksjonalitet, estetikk og bærekraft i moderne bygg.
‒ Vi håper prisen kan være med på å utfordre det lukkede fagmiljøet som ofte styrer arkitekturdebatten, og at den åpner for en ny type dialog, avslutter Sourouri til Hotellmagasinet.
