Smilefjesenes inntogsmarsj

På bakgrunn av flere lite flatterende oppslag rundt hygieniske forhold på norske serveringssteder, ble det besluttet å sette i gang et pilotprosjekt. Mattilsynet utfører de samme kontrollene som tidligere, det nye ligger i at serveringsstedene mottar tilsynsrapporten og er pålagt å henge den opp. På denne måten kan spisegjestene selv sjekke og vurdere de hygieniske forholdene på det aktuelle spisested. I tillegg blir resultatene fortløpende lagt ut på Mattilsynets hjemmesider.

Dansk mal

Bakgrunnen for prøveprosjektet er de gode resultatene en lignende ordning har gitt i Danmark.

– Vi bruker den danske modellen som mal, forteller prosjektleder Bente Lind i Mattilsynet i Trondheim.

Det er Mattilsynets region Trøndelag, Møre og Romsdal med distriktskontorene i Trondheim, Sør-Innherred og Ytre Nordmøre som står for prøveprosjektet. Starten var i juni i år og prosjektet skal vare frem til juni 2008. Planleggingsarbeidet startet høsten 2006. Da ble det utarbeidet et smilefjes-system for utprøving. I 2006 gjennomførte Mattilsynet i Trondheim kampanjen ”Rent Bord” hvor 3000 serveringssteder ble besøkt i løpet av en tre ukers periode.

– Grunnen til at Trondheim ble valgt, var at departementet ville gjennomføre prosjektet i en middelstor by. I tillegg ville man at prosjektet skulle prøves ut i andre settinger, med mindre befolkningsgrunnlag. Dessuten så man på hvilke distriktskontor som hadde kapasitet til å gjennomføre prosjektet. Det hadde vi, sier Lind.

Pluss for bransjen

– Alle restaurantene vi har vært i kontakt med er veldig fornøyd med ordningen, sier Kjell Løvik fra regionkontoret i Steinkjer.

– Dette er også sammenfallende med hva publikum mener. Vår konklusjon er at dette er noe bransjen selv mener er viktig. Vi har også sett at restauranter bruker tilsynsrapporten aktivt i markedsføring av spisestedet. Til å begynne med var det noe skepsis å se, men den seriøse delen av bransjen er glad for å få luket vekk useriøse aktører. De som skårer dårlig på tilsynsrapporten er selvsagt ikke så glade, sier han.

Mattilsynet er jevnt over fornøyd med serveringsstedene. Bransjen er opptatt av å gjøre det bra og de fleste gjør som de skal. I de tilfellene det ikke er bra handler det ofte om manglende eller usynlig ledelse. Det er ikke gitt tilstrekkelig eller riktig opplæring, serveringsstedet har ikke nok personale og vedlikehold er ikke prioritert.

Et ledelsesansvar

Det er driveren av det enkelte serveringssted som er ansvarlig for at lover og regler følges. Ved oppstart har man ansvar for å melde fra til Mattilsynet. Det er spesielt viktig å sørge for å få med i kontrakten at det skal drives i henhold til regelverket når leiekontrakt inngås.

– Vi ser eksempler på at enkelte sliter med å få huseier til å utføre nødvendig vedlikehold i lokalene, sier Lind.

– Driveren må sette seg inn i hva som kreves, og sørge for nødvendig opplæring av de ansatte, sier hun. Det beste er å ansette faglært personale, på den måten sikrer man at lover og regler er kjent blant betjeningen. Sørg for å holde virksomheten i orden og driv i henhold til regelverket, er Mattilsynets tips. Er du i tvil, kan du få god hjelp på nettstedet regelhjelp.no.

Fire kategorier

Smilefjesene kommer i fire varianter; Stort smil, Lite smil, Strekmunn og Sur munn. Får bedriften Stort smil er det ikke påvist brudd på regelverket som gjør det nødvendig å igangsette tiltak. En Strekmunn betyr at det er påvist mindre brudd på regelverket.

– Men, sier Lind, et ”Lite smil” indikerer at hygienen er meget bra.

Strekmunn betyr at det er påvist brudd på regelverket og at feil må rettes opp. En Sur munn indikerer flere eller gjentatte brudd på regelverket. Det kan være fattet vedtak om stengning, karantene eller mulkt hvis ikke forholdene blir rettet opp.
Alle får minimum to besøk og de som har fått Strekmunn elle Sur munn har rett til oppfølging.

– Vi følger opp også om de ikke ber om det, avslutter Bente Lind i Mattilsynet.