Spar lysenergi, og gjør det lekkert

Lyskultur, Enova og Norges Naturvernforbund har alliert seg i bokstavelig talt et krafttak for å få hotell-Norge til å se lyset. Du visste kanskje ikke at over 20 prosent av energiforbruket i yrkesbygg kan tilskrives belysning? Men slik er det altså. Derfor markedsfører ovennevnte treenighet rå stil, ren energi og flott lys for harde livet.LED er det nye buzzword. LED-diodeteknologien ser ikke bare penere ut i regnskap og budsjett, men sparer også miljøet. LED-lysdioder gir 80 prosent lavere energiforbruk og fem ganger lengre levetid enn halogenspots og glødepærer. En LED-spot blir dessuten kun fingervarm, i motsetning til en konvensjonell halogenspot, som holder opp mot hele 300 grader. Derfor kan LED-belysning brukes i nærheten av brennbare materialer. Når vi så tilføyer at teknologien vil være med på å sikre intet mindre enn jordens framtid, burde fordelene være åpenbare.

Nok om LED i denne omgang.

Det skal være kontraster og
direkte og indirekte belysning, mener Helling. (Foto: Roger Nabben)

33 i snitt

I Norge brukes 16 terrawattimer for å lyse opp tilværelsen. Dette er en voldsom mengde timer. 10 TWh av dette brukes av offentlige virksomheter og bedrifter, deriblant hoteller og restauranter.

Matematisk begavede hoder har regnet ut at dersom disse bytter ut sine gamle armaturer, lyskilder og styringssystemer, kan vi se fram til et redusert strømforbruk på 45 prosent. Det tilsvarer det årlige forbruket i 225.000 norske husstander. Forklaringen er enkel, i følge Lyskultur, Enova og Norges Naturvernforbund. Et 10-15 år gammelt belysningsanlegg, som det finnes mange av i Norge, bruker opptil fire ganger så mye energi som et nytt. Det mest moderne belysningssystem på markedet bruker 82 prosent mindre strøm enn konvensjonelle. Da snakker vi om bevegelsessensor, dimming og dagslysregulering.

Miljøhensynet er ikke lenger hovedargumentet for en oppegående lyspraksis, nå taler økonomi like mye for en endring. Til tross for dette ligger utskiftningstakten for norske belysningsanlegg på 33 år i snitt.

Hellings lys

Belysning er imidlertid noe mye mer enn TWh og miljøvern. Det finnes et aspekt som heter design – lysdesign. Det snakkes ikke lenger noe særlig om belysning blant de toneangivende, nei, man diskuterer lysdesign. Og man monterer ikke lenger lamper og spots i et hotell – man lyssetter det.

Quality Hotel 33 i Oslo, for eksempel, er lyssatt og interiørdesignet av arkitekt Lars Helling, av mange kjent som både tøff og maskulin i stilen.

– En del mener at tre kriterier er mer enn godt nok for et hotell, god beliggenhet, en god seng og god frokost. Når vi arkitekter og designere hører sånt, blir vi lei oss og sinte. Beliggenhet, seng og frokost er nemlig opplagtheter, der utviklingen ikke stopper, men begynner, sier Helling. Alle hotellers kjepphest må være å tilby noe annet og mer enn hva folk har hjemme. Belysningen er en del av pakken, som de fleste ikke tenker over, men like fullt påvirkes av.

Helling forklarer at lyssetting er forskjellen på lys og mørke, og at det i Skandinavia pøses på med alt for mye lys. I Alcatels gamle hovedkvarter fra 1968, som nå er Quality-hotell, er den kraftige innvendige arkitekturen avgjort tatt hensyn til.

– Hovedtanken i dette prosjektet var å tenke stort og enkelt, ikke bare i forhold til rom eller deler av et rom, men etasjer. Hele komposisjonen og forståelsen av bygget er for en stor del resultat av lyssettingen.

– Noen grep er kalde, andre er myke og varme for å skape kontrast. Med samme hensikt er noe direkte belyst, annet indirekte. Kontraster gjør at belysning fungerer, sier Helling.

– Hvordan vil du beskrive forståelsen for lysdesign er blant hotellfolk?

– Den er lik null. Men det gjør ikke noe, og er til og med helt supert, for det betyr i praksis at interiørdesignere og lysdesignere får det som de vil.

En penere variant av dette er at hotellene viser fagfolkene tillit.

– Har lysdesign noen betydning for vår mentale tilstand?

– Jeg vil vokte meg for å hevde veldig vidtrekkende betydning i alle fall. Jeg tenker ikke særlig på det, utover at lyssettingen, særlig i publikumsarealene, har å gjøre med trivsel og forståelsen av omgivelsene og aktiviteten. Noen større tanker rundt dette har jeg ikke.

Andre har strukket strikken atskillig lenger. Slik som en akuttpsykiatrisk avdeling i Telemark, der lys-, luft- og farge anses som ”anti-depressiva”. Da avdelingen flyttet inn i nye lys- og fargejusterte lokaler opplevde den at bruken av tvang gikk ned med 80 (!) prosent og samtidig kunne vise til økt tilfriskning.