Våre profilerte samarbeidspartnere
Hardt ut mot forslaget om overnattingsavgift:
– Vi må skille mellom stort reiseliv og problematisk reiseliv
Destinasjon Trysil advarer mot kommunens forslag om en ny overnattingsavgift. De mener den vil svekke konkurransekraften og at det rettslige grunnlaget for avgiften mangler.
Trysil kommune vurderer å innføre en overnattingsavgift på tre prosent i vintersesongen fra 1. januar 2028.
Forslaget, som anslås å kunne gi kommunen 15–20 millioner kroner i årlige inntekter, møter kraftig motbør fra det lokale reiselivet. Destinasjon Trysil mener kommunestyret bør avvise forslaget, og argumenterer for at de rettslige vilkårene ikke er oppfylt.
I en pressemelding fra destinasjonsselskapet påpekes det at en slik avgift vil skade en næring som allerede opererer med små marginer i et internasjonalt marked.
Mener lovens krav ikke er oppfylt
Kjernen i uenigheten er den rettslige begrunnelsen. Loven åpner for en slik avgift i kommuner med «særlig stor belastning fra reiselivet». Destinasjon Trysil argumenterer for at Trysil kommune ikke har dokumentert at dette kravet er oppfylt.
– Trysil har mange gjester. Det er vi stolte av. Men én million gjestedøgn er ikke i seg selv dokumentasjon på «særlig stor belastning». Tvert imot er disse gjestene selve grunnlaget for store deler av arbeidsplassene, verdiskapingen og skatteinntektene i Trysil. Vi må skille mellom stort reiseliv og problematisk reiseliv, sier daglig leder Helge Bonden i Destinasjon Trysil.
Destinasjonsselskapet viser til at kommunens eget saksframlegg også poengterer at det ikke er tilstrekkelig å vise til høyt volum, men at det er den faktiske belastningen som er avgjørende. Stortinget har tidligere presisert at bare et fåtall kommuner vil tilfredsstille kriteriet.
– Volum er en del av forretningsmodellen
I motsetning til reisemål som sliter med uregulert ferdsel og forsøpling, mener Bonden at Trysil er utviklet og dimensjonert for å håndtere store besøksvolum.
Utviklingen har vært planlagt og gjennomført i samarbeid mellom kommune og næringsliv over flere tiår.
– Dette er et helt sentralt poeng. Trysil er ikke Lofoten eller Tromsø. Vi har ikke den samme typen utfordringer med store mengder besøkende på steder som ikke er dimensjonert eller tilrettelagt for dem. Trysil har gjennom flere tiår investert og planlagt for å ta imot store turistvolumer. Volum er en del av forretningsmodellen vår – ikke et tegn på at reiselivet er ute av kontroll, sier Bonden.
– Selvfølgelig krever én million gjestedøgn kapasitet og planlegging. Men dette er ikke en ny eller uforutsett situasjon. Trysil har vært en stor reiselivskommune i flere tiår. Når veksten har vært ønsket og planlagt, må også infrastruktur, beredskap og kommunale tjenester utvikles i takt med denne veksten. Ordinære dimensjoneringsbehov i en stor reiselivskommune kan ikke automatisk gjøres til argument for en ny særavgift, sier Bonden.
Frykter for konkurransekraften
Med rundt 85 prosent utenlandske kommersielle gjestedøgn, er den internasjonale konkurransen hard. Destinasjon Trysil mener kommunen undervurderer de negative konsekvensene en avgift på tre prosent vil ha for næringen.
– Trysil konkurrerer med Sverige, Alpene og andre internasjonale reisemål. Når 85 prosent av våre kommersielle gjestedøgn kommer fra utlandet, kan vi ikke late som om pris ikke betyr noe, sier Bonden.
Han stiller også spørsmål ved hva den ekstraordinære belastningen konkret består i.
– En særavgift som svekker konkurransekraften til den viktigste næringen vår, må ha en svært god begrunnelse. Vi mener kommunen ikke har dokumentert en belastning som forsvarer dette, sier Bonden før han spør:
– Hva er det konkret vi ikke klarer å håndtere i Trysil i dag? Hvor er overturismen? Hvor er den ekstraordinære belastningen som gjør at Trysil skal være blant det fåtallet kommuner som omfattes av loven?
Motoren, ikke belastningen
Destinasjon Trysil beskriver reiselivet er beskrevet som den viktigste næringen i Trysil, med over halvparten av sysselsettingen og den lokale verdiskapingen. I tillegg mener de at reiselivet skaper store ringvirkninger for handel, bygg og service, samtidig som næringen allerede bidrar betydelig til kommunekassen.
Bare eiendomsskatten fra hytteeiere utgjør over 20 millioner kroner årlig. Inkludert næringseiendommer, hvor reiselivsbedrifter er tungt inne, er summen over 40 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til selskapsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift.
– Gjestene våre er ikke først og fremst en kostnad for Trysil. De er kunder i butikkene våre, på restaurantene, hotellene, aktivitetene og hos håndverkerne, understreker Bonden.
Destinasjon Trysil oppfordrer kommunestyret til å stemme nei til forslaget og heller videreføre samarbeidsmodellen som de mener har gjort Trysil til en vellykket destinasjon.
– Det er forskjell på mange turister og for mange turister. Trysil har mange turister – og det er en av våre største styrker, sier Helge Bonden.
