Fra Fitjar til Lyon

Publisert Sist oppdatert

Geir Skeie feiet rutinemessig all motstand til side. Bocuse d’*or* er hans tredje triumf på kort tid. (Foto: Anton Granhus)

Harald Osa leder Stiftelsen Norsk Matkultur. Han berømmer Geir Skeies evne til å gjennomføre og lykkes med sine planer.

– Han er tydelig på sine mål og er fantastisk ambisiøs. Geir har trent og konkurrert i lang tid, og resultatet er et faglig nivå de færreste forstår. Dette vet jeg, for jeg fikk prøvesmake et par uker før Lyon. Hvis noen fortjente gullet, var det Geir, sier Osa.

ARVEN FRA FITJAR
Geir Skeie etterlater særlige inntrykk av ambisjoner og selvtillit. Da Hotellmagasinet møtte ham under forberedelsene til Bocuse d’**or** uttalte Skeie at han deltok for å vinne. Vi trodde på ham uten å blunke, og vår tro ble ikke gjort til skamme i Lyon. I denne mannen er fantasi og sikker smak paret med utholdenhet. Skeie er ingen brøleape, og noen tror til og med han er beskjeden. Det er en misforståelse, som kan delvis forklares med at han er fra Fitjar. Der overlates den gneldrete praten til bergenserne, mens fitjarfolk jobber målbevisst i det stille, og vinner. Skeie har vært målbevisst siden han var 13, da han henført så Bent Stiansen vinne Bocuse d’**or** til stort leven på TV. Man skulle tro det kunne skremme. ”Men uvær og skumsprøyt skremmer ikke fitjarbuen. Tvert imot, det stålsetter ham”, som avismannen og lokalhistorikeren Jacob Åland uttrykte det i hine dager.

HELT GREIT
Helt uforferdet av de siste to årenes suksesser er Skeie dog ikke.
– Helt topp. Suverent! En drøm som har gått i oppfyllelse, strålte han nede i Lyon. Dette er uvanlige utbrudd fra den 28-årige kjøkkensjefen på Midtåsen Solvold i Sandefjord.

– Jeg tror det var de rene smakene som gjorde at jeg vant, sier vestlendingen, som vant trofé, ære og berømmelse, i tillegg til 20.000 euro – en dråpe i havet i forhold til utgiftene han har hatt. Men det betaler seg tifold igjen på sikt.

Skeie synes mediafokuset er ”helt greit”, et uttrykk han for øvrig bruker mye.
– Journalister er ganske snille, og jeg får igjen senere for å bruke tid på dem. Men nå framover skal jeg bruke mer tid på kjæresten, understreker han.

Skeie tror ikke han vil etablere egen restaurant med det første. Nå nyter han bare gleden ved alle de interessante henvendelsene om prosjekter i inn- og utland. Noe av det vil kanskje manifestere seg som veldig interessant en gang i forholdsvis nær framtid.

TÅRER OG KLEMMER
Uoffisielt kan Geir Skeie nå kalle seg verdensmester i kokkekunst 2009. Det er fjerde gang tittelen går til en nordmann. Bent Stiansen, Terje Ness og Charles Tjessem var der før ham. Nå kan vi påberope oss en sterk, norsk tradisjon i Bocuse d’**or**.

Seieren i Lyon brakte mye følelsesliv. Skeie fikk varme gratulasjoner og klemmer av den vanligvis hardtslående machokokken Eyvind Hellstrøm, som satt i juryen. Tårene kom først da samboeren Katherine Borg Larsen kom opp på podiet for å gratulere til ellevill tribunejubel og øredøvende kubjelletraktering.

Under konkurransen, derimot, lot Geir Skeie seg ikke affisere av noe som helst. Dette var hans livs viktigste kokkekamp. Og godfølelsen var der. Det så coach Odd Ivar Solvold i blikket.

Skeies meny

FISK
Norsk torsk, kamskjell og reker ”Sandefjord”.
Torskefilet med lett røkte kamskjell og torskebuk, grønn ertekule, brandade.
Norsk ”cabaret” med erter, reker og løk.
Rødbetterning med jordskokk og svarte trøfler.
Potet og purre med vaktelegg.
Sabayon med reker.

Det er ikke særlig originalt å gjette på at Skeie blir å finne i egen restaurant om ikke altfor lenge. (Foto: Metro Branding)

KJØTT
Angus Aberdeen ”Sæterbø”.
Côte de baeuf med foie gras av and.
Indrefilet med svarte trøfler.
Oksehaler med rotselleri.
Persillerot med spinat og glasert oksekjake.
Grønne bønner og artiskokker.
Brunet løkpyramide.
Potet, svart trøffel og benmarg.

Thumbnail Image: