350.000 ansatte opplever eller mistenker sosial dumping, viser undersøkelse
Dette viser tall fra en ny holdningsundersøkelse utført for Arbeidstilsynet.
Det store omfanget av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa gjør det mer nødvendig enn noen gang å motarbeide sosial dumping og hindre utvikling av et A- og et B-lag i arbeidslivet, kommenterer Finboe Svendsen.
Seks av ti frykter økte klasseforskjeller
Tre av fire nordmenn mener at østeuropeiske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn sine norske kolleger. Seks av ti nordmenn frykter samtidig økte klasseforskjeller i Norge som følge av dette, viser undersøkelsen.
Bygg og landbruk mest utsatt
Det er stor forskjell på forholdene for ansatte i privat og offentlig sektor. I privat sektor har ni prosent opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i, ved at de har dårligere lønns- eller arbeidsbetingelser enn norske arbeidstakere. Ytterligere 14 prosent har mistanke om slike forhold. Tilsvarende tall for offentlig sektor er to og fem prosent.
Det er innenfor primærnæringene at flest har opplevd sosial dumping, med 23 prosent. Nest høyest er sysselsatte i bygg og anlegg, med 19 prosent. Legger vi til mistankene, kommer bygg og anlegg høyest med 45 prosent, fulgt av primærnæringene med 33 prosent.
- Bygg og landbruk er de bransjene Arbeidstilsynet har hatt størst fokus på, nettopp på bakgrunn av omfanget av arbeidsinnvandrere og risikoen for sosial dumping. Vi har nasjonale satsinger innen både bygg- og anlegg og i landbruket og har de siste årene jobbet systematisk for å sikre forsvarlige arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrerne, sier Svendsen.
Undersøkelsen er gjennomført av Perduco på oppdrag fra Arbeidstilsynet blant et representativt utvalg på 1900 nordmenn i januar 2008.
Hovedfunn i undersøkelsen:
24 prosent sier at det benyttes arbeidstakere fra Øst-Europa på deres arbeidsplass – 25 prosent i privat sektor, 23 prosent i offentlig sektor. Det er flest innenfor industrien (43 %) og primærnæringene (32 %), færrest innenfor varehandel, hotell og restaurant (15 %) og undervisning (16 %).
Det er i Rogaland (39 %) og Oslo (34 %) at flest oppgir at det benyttes arbeidstakere fra Øst-Europa på deres arbeidsplass, færrest i Nord-Trøndelag (10 %), Nordland og Oppland (begge 12 %).
6 prosent sier at de har opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i, ved at de har dårligere lønns- eller arbeidsbetingelser enn norske arbeidstakere. Tallene for privat og offentlig sektor er henholdsvis 9 og 2 prosent. Det er flest i primærnæringene (23 %) og bygg og anlegg (19 %).
Det er i Rogaland (15 %), Nord-Trøndelag og Telemark (begge 11 %) at flest har opplevd at østeuropeiske arbeidstakere utnyttes i den sektoren de jobber i, ved at de har dårligere lønns- eller arbeidsbetingelser enn norske arbeidstakere. Færrest er det i landets tre nordligste fylker.
Blant dem som ikke selv har opplevd utnyttelse av østeuropeiske arbeidstakere, er det 10 prosent som har mistanke om at arbeidstakere fra Øst-Europa utnyttes i den sektoren hvor respondenten jobber. Tallene for privat og offentlig sektor er henholdsvis 14 og 5 prosent. Det er størst andel innenfor bygg og anlegg (32 %), fulgt av transport (21 %).
Det er i Nordland og Sør-Trøndelag (begge 17 %) at størst andel har mistanke om at arbeidstakere fra Øst-Europa utnyttes. Færrest er det i Oslo (4 %).
75 prosent mener at østeuropeiske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn sine norske kolleger. Det er ubetydelige forskjeller mellom privat og offentlig sektor.
61 prosent mener at vesentlig lavere lønn til østeuropeiske arbeidstakere fører til økte klasseforskjeller i Norge.
