Våre profilerte samarbeidspartnere
Hotellbransjen sliter med å møte tidsfristen for den kommende overnattingsavgiften:
– Vi føler ikke at næringen vår blir sett
En ny turistskatt skaper fullt opprør i hotellnæringen. Bransjen etterlyser klare kriterier, bedre tid og frykter at pengene ikke kommer reiselivet til gode. Vi tok en prat med COO Asle Prestegård i Scandic Norge om den vedtatte avgiften.
Regjeringen har åpnet for at en håndfull kommuner med «særskilt stor belastning» fra turisme kan innføre en lokal turistskatt.
Turistskatten er vedtatt, men blir møtt med kraftig motbør fra en samlet hotellnæring, som mener prosessen er preget av manglende forutsigbarhet, urealistiske tidsfrister og en grunnleggende mangel på forståelse for bransjens drift.
Scandic Norge-sjefen, Asle Prestegård, mener det er uklarheter i regelverket, beskriver implementeringsfristen om tre måneder som umulig, og en avgiftsmodell som er ulogisk.
Etterlyser klare spilleregler
Et sentralt spørsmål er hva som defineres som en kommune med «særskilt stor belastning». Bransjen opplever at kriteriene er vage og frykter vilkårlighet i hvem som får innføre skatten.
Det pekes på at mange destinasjoner opplever høyt trykk i svært begrensede perioder.
– Vi undrer oss hva som egentlig ligger i begrepet «særskilt stor belastning», og hvilke kommuner dette i praksis vil gjelde for, sier Asle Prestegård.
Den største frykten er likevel at inntektene fra en ny skatt ikke blir øremerket reiselivsformål. Bekymringene er at pengene i stedet vil bli brukt til å tette hull i kommunebudsjettene.
– Nå begynner hotellaktører å si opp avtalene med Visit-selskapene. Da må kommunene ta den regningen. Vi er redde for at turistskatten blir et misbruk for å forbedre kommuneøkonomien, fremfor å styrke reiselivet, utdyper Scandic-sjefen.
Umulig frist og feil modell
I tillegg til de prinsipielle spørsmålene, skaper den foreslåtte implementeringsmodellen hodebry. Skatten skal etter planen tre i kraft allerede 1. januar, uten noe overgangsperiode for hotellene til å tilpasse sine komplekse booking- og regnskapssystemer.
– At vi skal ha dette i gang fra 1. januar uten noe rom for tilpasningstid for å rigge systemene våre, er svært problematisk. For en kjede med 280 hoteller er det ikke bare å lage en løsning for én kommune på noen få uker, sier Prestegård.
Debatten går også på om avgiften bør være en fast kronesats per gjest eller en prosentandel av romprisen. Hotellmagasinet er kjent med at bransjen er samstemt i sitt ønske om en flat avgift.
– En kunde som kjøper en suite, har akkurat samme belastning på destinasjonen som andre. Vi forstår ikke logikken i en prosentmodell og mener et fast kronepåslag per gjest er langt mer håndterbart for alle parter, forklarer Prestegård.
Føler seg ikke verdsatt
Bak de tekniske og praktiske innvendingene ligger en dypere frustrasjon over det som oppleves som manglende anerkjennelse fra politisk hold.
Hotellnæringen påpeker at den bidrar betydelig til sysselsetting, skatteinntekter og markedsføring av norske destinasjoner, og at den også spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsberedskap.
– Vi føler ikke at næringen vår blir sett. Vi får ikke den anerkjennelsen vi mener vi har krav på for verdiskapingen vi står for, med arbeidsplasser, skatter, avgifter og markedsføring av Norge, avslutter Prestegård.
