Våre profilerte samarbeidspartnere

Geiranger i Stranda kommune.

Turistskatten:

Frykter millionkostnader og administrativt kaos for hotellene

Flere kommuner har søkt om å innføre turistskatt. NHO Reiseliv advarer nå mot høye implementeringskostnader og administrative byrder for overnattingsbedriftene.

Publisert

Siden 1. juli har norske kommuner med «særlig stor belastning» fra reiseliv kunnet søke om å innføre et lokalt besøksbidrag, også kjent som turistskatt.

Samtidig advarer NHO Reiseliv om at ordningen kan påføre hotellnæringen store kostnader og et betydelig administrativt merarbeid.

På sine egne hjemmesider uttrykker organisasjonen bekymring for at diskusjonen om turistskatt sprer seg til kommuner som, ifølge dem, ikke kvalifiserer, og peker samtidig på flere store utfordringer ved selve innføringen av avgiften for hotellene som blir pålagt å kreve dem inn.

Kan koste titalls millioner

En av de største bekymringene for hotellnæringen er de praktiske og økonomiske konsekvensene av å skulle administrere skatten.

Det er hotellene selv som får ansvaret for innkrevingen, noe som krever utvikling og implementering av nye datasystemer.

– Det er hotellene som skal ta inn denne avgiften, og de sitter nå og ser på hvordan dette kan gjøres i praksis. Det må etableres nye datasystemer, og flere av de store kjedene antyder at dette kan koste flere titalls millioner, forklarer Ole Michael Bjørndal i NHO Reiseliv.

Han understreker at byrden kan bli spesielt tung for mindre, frittstående hoteller som mangler de samme administrative musklene som kjedene. Situasjonen kompliseres ytterligere av at mange gjester bestiller via tredjeparter som Booking.com eller som en del av pakkereiser, noe som gjør en prosentbasert avgift vanskelig å håndtere.

– Det ville vært enklere om turistskatten hadde vært et fast beløp og ikke en prosentsats. Det har vi formidlet tydelig til departementet. Men de har dessverre valgt å vende det døve øret til. Hele reiselivet er samstemt i at fast beløp er best, det betyr at her må man endre dette i årene som kommer. Det skal vi sørge for at skjer sier Bjørndal.

Ole Michael Bjørndal, næringspolitisk fagsjef i NHO Reiseliv.

Truer finansieringen av destinasjonsselskapene

En annen alvorlig konsekvens NHO Reiseliv trekker frem er den potensielle svekkelsen av destinasjonsselskapene.

Senest i går kom Classic Norway Hotels med en melding om at flere store hotellkjeder vil kutte sin private støtte til lokale destinasjonsselskaper i kommuner som innfører turistskatt.

Argumentet er at hotellene og deres gjester da allerede bidrar økonomisk til reisemålet gjennom den offentlige avgiften. I Tromsø har Strawberry-hotellene allerede trukket seg ut av Visit Tromsø som en direkte følge av planene.

I Stavanger, hvor politikerne også ønsker turistskatt til tross for et hotellbelegg på rundt 64 prosent, er bekymringen stor. Reiselivssjef Per Morten Haarr mener en slik avgift vil rasere det lokale samarbeidet.

– Vi har null problem med overturisme i Stavanger. Vi har snarere underturisme og trenger flere turister. Rundt 40 prosent av finansieringen av reisemålsselskapet Region Stavanger kommer fra reiselivsnæringen, og det meste av dette er bidrag fra hotellene. Hvis det ender med at hotellene hopper av, vil det få enorme konsekvenser. Det vil bli en rasering av det som er bygget opp gjennom flere tiår, sier Haarr.

Etterlyser klar avgrensning

NHO Reiseliv jobber nå for at regjeringen skal praktisere en streng avgrensning og etterlyser en klar definisjon på hva som ligger i begrepet «særlig stor belastning».

Organisasjonen peker på Trysil, Lillehammer og nevnte Stavanger som eksempler på kommuner som diskuterer avgiften, men som ifølge NHO ikke bør kvalifisere. De får støtte fra destinasjonssjefen i Trysil.

– Én million gjestedøgn er ikke i seg selv dokumentasjon på «særlig stor belastning». Tvert imot er disse gjestene selve grunnlaget for store deler av arbeidsplassene, verdiskapingen og skatteinntektene i Trysil, uttaler Helge Bonden i Destinasjon Trysil.

Feil verktøy for cruiseproblemer

En egen avgift for cruiseturisme er også under arbeid, men forskriften forventes ikke klar før i 2027. NHO Reiseliv mener noen kommuner nå forsøker å bruke overnattingsskatten til å løse utfordringer som primært skyldes cruisetrafikk.

De trekker frem Stranda kommune, som omfatter Geiranger, som et eksempel. En lokal analyse viser at bygda med 425 hotellrom opplever dager med opptil 8600 cruisepassasjerer. Bjørndal i NHO Reiseliv er klar på at dette er en feil tilnærming.

– Når cruise skaper belastningen, er det cruiseavgift som er løsningen, sier Bjørndal.

Powered by Labrador CMS