– Da gjestene kom inn døren, forsvant arbeiderne ut bakveien

– Vil være der gjestene er

Åpningen i 1998 involverte både armer og bein. I bakgården satt en ung Grethe Larsen og punchet inn bookinger manuelt på et system hun heldigvis kunne fra før.

Hun hadde med seg ti år med erfaring da hun begynte i rollen ved det påtenkte hotellet like ved Jernbanetorget i Oslo.

Inne på hotellet pågikk en kamp mot klokken. Feil helling på badegulv, diskusjoner om tepper i trappen i siste liten, og utpakking av møbler fram til åpning.

– Da gjestene kom inn døren, forsvant arbeiderne ut bakveien. Det er et artig minne, mimrer Grethe Larsen.

Det var en hektisk start på en lang karriere ved hotellet som i dag heter Scandic Oslo City. Der startet hun som resepsjonist i 1998 og klatret til rollen som hotellsjef i 2007. Den gangen var det et Rica Hotel.

I dag, nesten tre tiår senere, er hun en av bransjens veteraner som har sett alt.

«En gang hotell, alltid hotell»

Lidenskapen for hotellfaget ble tent tidlig. Med foreldre som møttes da de jobbet på Finse 1222, og en oppvekst preget av historier fra steder som Brakanes i Ulvik og Park Hotel på Voss, var veien nærmest staket ut.

– Du kan ikke si at jeg er oppvokst på hotell, men det var også en stor del av barndommen min, sier Larsen og smiler.

Et avgjørende øyeblikk kom under en omvisning på Hotel Neptun i Bergen, der direktør Hans Inge Bruarøy stolt viste frem rom med senger fra Harrods i London og en imponerende kunstsamling.

Læreren Asta Marie Gjertsen på hotellinjen på Voss, som er en del av Fleischer-slekten, ble også en viktig inspirasjonskilde.

– En gang hotell, alltid hotell, sier Grethe og refererer til møtet med Asta Marie fra tiden på hotellinjen. Det er også det hun gir som svar til hvorfor hun har jobbet i bransjen i snart 40 år.

Total forandring

Grethes karriere spenner over en teknologisk revolusjon. Hun husker sentralbordet på Park Hotel med kun tre linjer, der man manuelt måtte avbryte for lange samtaler.

Hun har jobbet med Telex på Geilo, før telefaksen gjorde sitt inntog, og opplevd tiden da alle bookinger kom per brev, telefon eller faks. Alt måtte legges inn manuelt.

– Det er mye enklere i dag. Du har bestillinger som bare kommer inn og du slipper å gjøre noe selv. Men det tar også tid å komme inn i alle systemene, sier hun og ler.

Endringene har ikke bare vært teknologiske. Da Rica-hotellet ble en del av Scandic i 2014, kom det også en ny kultur.

Det gamle kunsthotellet, som minnet om «danskebåten» med tunge gardiner og opphøyde platåer, ble transformert.

– Det første den nye direktøren sa til gutta var: «Kast slipsene». Det var slutt på de formelle skjortene og minibarene på rommene, forteller Grethe.

Hjertet er i resepsjonen

Under pandemien forsvant også det populære kurs- og konferansemarkedet fra Scandic Oslo City. Da endret resepsjonen seg også.

Et hotell med støy i lobbyen fra morgen til kveld, undergikk enda en transformasjon og dreide seg mot å bli en ren «rom-frokost»-modell.

Men kjernen i driften er fortsatt den samme, mener Larsen. Hotellet, med sine 181 rom, har i dag en god miks av forretningsreisende og turister.

Beliggenheten med Jernbanetorget er også en viktig faktor, og markedet for teater- og revypakker med overnatting er også med på å trekke opp belegget.

Som hotellsjef er Larsen stedfortreder for direktør Silje Garmanslund og har et overordnet ansvar for husøkonomavdelingen. Men hun innrømmer at hun trives best når hun er en del av den daglige driften.

– Jeg er stort sett en del av driften, men jeg prøver å ha kontordager når det passer seg, sier hun.

Filosofien er fremdeles den samme som da hun startet: God hotelldrift handler om mennesker og alt starter med første møtet.

– Resepsjonen er hjertet i hotellet, understreker hun og viser til ansatte ved Scandic Oslo City som er flinke til å aktivt skape en personlig opplevelse for gjestene ved hotellet.

– Gjester som føler seg sett og gjenkjent når de kommer til hotellet skaper lojalitet og en opplevelse som overgår ethvert bonusprogram, mener hun.