Servering og overnatting – en borgerrett
Fra bruker til borger, snakker man om i Norges Handikapforbund, og det skal gjelde over alt. (Kampanjefoto)
Mange hundre tusen nordmenn har nedsatt funksjonsevne Det kan dreie seg om redusert syn, hørsel eller bevegelighet, som kan skyldes alder, sykdom eller ulykker. Andre er plaget av astma eller allergi.
Det betyr ikke at de er komfortable med brukerbegrepet. De vil være borgere, og det krever blant annet tilgjengelighet til alle steder funksjonsfriske tar for gitt. For mange er det ydmykende å be om hjelp og spesialbehandling, og det seiler opp et betimelig spørsmål: Hadde det ikke vært bedre om virksomheten din i utgangspunktet var tilrettelagt for alle?
Ingen vet nøyaktig hvor mange funksjonshemmede som lever her til lands, men vi snakker altså om flere hundre tusen. Og de opplever det mer eller mindre problematisk å ta del i hotell- og restaurantlivet. Dette er bransjen pålagt å gjøre noe med – diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trer i kraft 1. januar 2009. Aner vi en vinn-vinn-situasjon?
ÅPENBAR EGENINTERESSE
Norges Handikapforbund har tidligere i år advart hotell- og restaurantnæringen mot eventuelt tilgjengelighetssommel. Riset bak speilet framtrer krystallklart for enhver. De som ikke følger opp det nye lovverket risikerer ikke bare klager og anmeldelser, men mister sannsynligvis også store andeler av kurs- og konferansemarkedet.
Mange offentlige kurs- og seminararrangører har allerede e god stund vært forpliktet til å velge fullt ut tilgjengelige hoteller. Fra nyttår blir trenden yterligere forsterket, for universell utforming vil bli en forutsetning for å delta i konkurransen. Hotellene og restaurantenes egeninteresse i å henge med, er åpenbar.
EGET SENTER
Nylig ble kampanjen ”La oss gjøre det litt enklere” lansert. Deltasenteret i Helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet står bak, men har med seg flere støttespillere, blant annet Handikapforbundet og bransjen selv, ved NHO Reiseliv.
Deltasenterets eneste oppgave er å bidra til at tiltak og tjenester blir tilgjengeliggjort for funksjonshemmede, på alle livsarenaer.
Deltasenteret er mild i omgangstonen, foreløpig. Med Toril Bergerud Buene i spissen ønsker senteret først og fremst å øke kunnskapen og bevisstgjøre bransjen på tiltak som gjør tilbudene egnet for alle. Ikke alle tiltak behøver være store og kostnadskrevende. Enkle utbedringer nytter, sier man ved Deltasenteret, og oppfordrer bransjeaktører hjertelig velkomne for å få vite mer.
MERKEORDNING
Det finnes flere gode eksempler på at bransjen selv tar ansvar. Reiselivsnæringen har sammen med Deltasenteret, Norsk Standard og de funksjonshemmedes organisasjoner laget en standard for tilgjengelige reiselivsmål, serveringssteder og hoteller. Standarden NS 11010 ble vedtatt i sommer, og inneholder blant annet krav om trinnfri atkomst, god belysning, god kontrastbruk og alternativ meny for allergikere. Standarden inneholder også en merkeordning. Det betyr at restauranter, hoteller, kaffebarer osv. kan motta ett til fire tilgjengelighetsmerker, dersom de innfrir kravene.
Lederen i NHO Reiseliv i Oslo og Akershus, Espen Holm, vektlegger hvor viktig det er å ta grep slik at alle gjester føler seg velkomne. Det er like greit å brette opp ermene, mener han, for hvem vil morgendagens turister være? Man vet blant annet at antallet eldre øker sterkt. Dermed sier det seg selv at behovet for universell utforming øker.
