Vellykket ordning forlatt av Mattilsynet

Den danske kjøkkensjef, Per Hallundbæk, ber Mattilsynet og norske myndigheter ta til vettet.

Selv om erfaringene fra forsøksprosjektet i Trøndelag Møre og Romsdal er svært gode, vil det etter Mattilsynets oppfatning representere ressursmessige utfordringer å prioritere såpass mye krefter i tilsyn med serveringsvirksomheter når andre store og uløste oppgaver venter på tur. Mattilsynet mener også det er uheldig å innføre en tilsynsordning, der hensynet til en fastsatt tilsynsfrekvens går foran behovet for tilsyn basert på risiko og kjennskap til de enkelte virksomheter.

Etter en helhetlig vurdering, som det heter, har Mattilsynet konkludert med å anbefale Helse- og omsorgsdepartementet ikke å innføre en landsdekkende smilefjesordning på nåværende tidspunkt. Som en konsekvens av dette, tilrås departementet å avvikle pilotprosjektet i region Trøndelag Møre og Romsdal fra sommeren 2010.

SVÆRT GODE RESULTATER

Det er en gjennomgående oppfatning at forsøksordningen ved piloten i region Trøndelag Møre og Romsdal har oppnådd svært gode resultater og høstet anerkjennelse i bransjen. Ønsket om et pent smilefjes har ført til at aktørene bestreber seg på å holde orden i eget hus for å unngå anmerkninger fra Mattilsynet. Det har blant annet ført til at regelverket etterleves bedre og mindre behov for oppfølgingsbesøk etter inspeksjoner.

Med bakgrunn i pilotprosjektet er det gjennomført en brukerundersøkelse, der 1325 personer har svart. På Mattilsynets egen nettside leser vi at 96 prosent av de spurte ønsker en smilefjesordning etablert i hele Norge, og 95 prosent av nettbrukerne mener det er viktig å kunne søke opp spisestedene på internett. Også fra næringen selv ser man en lignende tendens, om enn ikke fullt så klar. 70 prosent av de spurte serveringsstedene ønsker ordningen velkommen.

FOR RESSURSKREVENDE

Ikke desto mindre mener Mattilsynet at en permanent smilefjesordning vil bli for ressurskrevende. Prosjektgruppen som har utredet konsekvensene av en nasjonal innføring har blant annet konkludert med at ordningen krever en økning i antall årsverk og at Mattilsynet må få tilført ekstra midler, til for eksempel IKT-løsninger, for at dette skal la seg gjennomføre.

Selv om erfaringene og resultatene fra forsøkspiloten er svært gode, mener Mattilsynet det er vanskelig å overføre ressurser til tilsyn med serveringssteder, uten at det samtidig går ut over andre viktige oppgaver. Dette rimer likevel ikke helt med Mattilsynets egen prosjektgruppe, som har sagt at smilefjesordningen ganske raskt vil kunne gi en samfunnsøkonomisk effekt og bedre forbrukerinformasjon.

RISIKOBASERT TILSYN

Smilefjesordningen forutsetter at tilsynsbesøkene skjer regelmessig og ikke ut fra konkret kjennskap til virksomheter, hvor risikoen for mattrygghet er størst. Mattilsynets syn er at regelmessig kontroll i virksomheter hvor erfaringsmessig alt er i skjønneste orden, ikke harmonerer med tanken om å bruke ressurser der behovet er størst. Mattilsynet mener også at smilefjesordningen kan gi publikum en oppfatning av at det er Mattilsynet som har ansvar for mattryggheten, og ikke den enkelte virksomhet.

Danmark viser vei

Norge ser altså ut til å velge en ganske annen vei enn Danmark, der smilfjesordningen er blitt en selvsagt del av nær sagt hele bransjen. Tall fra den danske Fødevarestyrelsen viser at så mye som 87 prosent av kontrollbesøkene resulterte i blideste smilefjes i fjor. Danmark har hatt smilfjesordningen i ti års tid, og resultatene har bedret seg år for år. I følge fødevareministeren har den positive utviklingen særlig skutt fart de siste par årene, etter ytterligere regelforenklinger og serveringsstedenes streben etter den høythengende Elitesmileyen. Det høythengende ikonet symboliserer at spisestedet har fått glade smilefjes fire ganger på rad.

Forenklingene betyr blant annet at det skal mer til enn noen manglende utfylte papirer for å bli straffet med surt smilefjes. Nå er det de reelle problemene med matvarehåndtering og rengjøring som på denne måten blir ”stemplet”. Med andre ord; godt nytt for gjestene. I alle fall i Danmark.

Sjefkonsulent Knud Arne Nielsen i Fødevarestyrelsen anses av mange som den danske smilefjesordningens far. I stedet for å kommentere det faktum at ordningen er utprøvd og siden valgt bort i Norge, viser han til at danske forbrukere har tatt ordningen til seg. Analyser viser at hundre (!) prosent av forbrukerne kjenner smilefjesordningen, og at 97 prosent synes den god eller meget god. Den samme holdning har virksomhetene, hvor 88 prosentstøttersmilefjesordningen.

SKJERPER SEG

En som ikke føler seg bundet av noen lojalitetshensyn er Per Hallundbæk, kjøkkensjef og daglig leder i Falsled Kro på Fyn, et av Danmarks beste serveringssteder. Tidligere drev han hotell og restaurant Engø Gård på Tjøme.

– Ta til vettet, Norge, og innfør smilefjes jo før jo heller, oppfordrer Hallundbæk med klar adresse til bevilgende myndigheter i Norge.

– Jeg kjenner ikke til noen kolleger som lengter tilbake til den smilfjesfrie tilværelsen, og heller ingen gjester.

Hallundbæk mener smilefjesene har skjerpet bransjen generelt. Men særlig har verstingene blitt langt bedre, det vil ofte si pizza- og kebabsteder, sier han.

– Ingen har lyst til å havne på avisforsiden etter en avslørende kontroll, for nettopp dét skjer, hvis man synder mot reglene.

– Smilefjesordningen er enkel å forholde seg til. Gode rapporter gir sjeldnere kontroller, mens dårlige fører til hyppige besøk. Det er logisk, sier den fynske kjøkkensjef.

Også kjøkkensjef Thomas Mølgaard i Aalbæk gml. Kro nord for Frederikshavn er glad for ordningen, selv om den koster en del papirarbeid.

– Selv spiser jeg ikke på kafeer og restauranter som ikke har kontrollskjemaet synlig i vinduet, sier sjefen for kjøkkenet som kan pryde seg med regionens første Elitesmiley.