Mosel - bare må ha

Med et polutvalg på 13.000 varer skjer det forresten hele tiden.
I går gikk jeg gjennom det norske utvalget av Moselvin. Og det er formidabelt. Hele 234 varer ligger der tilgjengelig,  bare et par tastetrykk unna og det er mange godbiter der.

Min generasjon er jo vokst opp med tysk vin av industritypen. Ikke rent få flasker serverte jeg av Liebfraumilch Madonna, Reiller vom Heissen Stein og Moselblümchen på 80 tallet. Tyskerne var nær ved å ødelegge sitt gode rykte ved denne flommen av middelmådigheter. Men jeg var på min første studietur i Moseldalen sommeren 1980, og selv om jeg ikke var stort mer enn en forvokst konfirmant på den tiden, forstod jeg at her var det en skatt som var verdt å utforske. Siden har jeg vært nærmest bergtatt av det enorme spekteret disse vinene har å by på.

Da jeg startet opp i restaurant var de fleste tyske vinene på markedet halvtørre og søte. Ikke hadde vi mat som matchet dem spesielt bra heller, men vi solgte dem for det. Hverken bransjen eller gjestene hadde nevneverdig kunnskap om matchen mellom mat og vin.

Dette har forandret seg betraktelig. Tyske viner på det norske markedet har fått et større spekter, og tar seg av hele veien fra tørt til søtt. Det norske restaurantkjøkkenet har forandret seg enda mer. Vi har fått øynene opp for asiatiske smaker, og da har plutselig tysk vin med restsødme fått et anvendelsesområde.

Sushi med en klassisk Riesling Kabinett er fenomenalt.
Før serverte vi dem til kokt laks med sandefjordsmør. Det passet jo ikke.  Men vi kan bruke de tørre. Tørr Riesling er perfekt til rød fisk.
De som er litt for søte til asiatiske smaker kan vi med fordel prøve til ost. Halvsøte Moselviner, f. eks tradisjonell auslese er perfekt som all round ostevin. Leter vi dem frem, finnes også de som har nok sødme og fylde til å kunne brukes til dessert. Altså hele spekteret. Ingen drue, og ingen vinland kan matche det.
Men det er selvfølgelig ikke alle stilartene mht sødme som gjør tysk vin og Mosel unikt. Det er den enorme kontrasten du finner mellom de forskjellige landsbyene og vinmarkene, og Rieslings evne til å ta opp i seg jordbunnens beskaffenhet. Terroir som franskmennene sier, og få steder er det så tydelig som i Mosel. Fruktighet og mineralitet hånd i hånd, og med den alltid gjennomtrengende syrligheten uansett sødmenivå på vinen. Og mineraliteten varierer fra by til by. Noen med petroleumstoner og andre med den karakteristiske skifertonen. Og frukten- for ikke å snakke om. Som kan variere fra eple, via ulike sitrusvarianter til hele spekteret av eksotiske dufter. Altså: En kompleksitet verden ikke kan vise maken til.

Og så kommer det beste: Av en eller annen grunn koster de fortsatt ikke mye. Etter min mening latterlig lite hvis man sammenligner vin fra andre land med høy kvalitet. Ofte er de jo relativt alkoholsvake, og norske avgifter favoriserer jo slik vin, men tross dette. Man kan få særegne og flotte viner nesten ned mot hundrelappen.

Og det er bare å ta for seg. Ernst Loosen, eller Dr. Loosen som det står på etiketten, tilbyr  for eksempel Urziger Würzgarten Riesling Kabinett 2011 til den latterlige prisen av 117 kroner.
Markus Molitor har et stort knippe viner på listene.  Bernkastler Badstube Riesling Kabinett Feinherb  med restsødme på 9 gram pr. liter og syre på 8 gram. Man aner bare sødmen, mens syren gir friskhet til dagen etter. Og med en utrolig mineralitet liggende bak.

I Brauneberg holder Fritz Haag til. Her er det klassiske Rieslinger på enormt høyt nivå. Braunebergeer Juffer og Juffer Sonnenuhr bør prøves. Produsenten er på grensen til trollmann.
På Scloss Lieser holder en annen av Haagbrødrene hus. Han har jobbet opp dette huset til uanede høyder.
Det er bare å starte folkens. Enorme opplevelser følger.

Og ønsker du noe virkelig uforlignelig? Da prøver du Scharzhofsberger Riesling Eiswein 2002. Koster riktignok 741 kr for en halvflaske, men det er en vin for evigheten. 230 gram restsødme og 14 gram syre. Verdensklasse.
God fornøyelse!

Main Image:

Thumbnail Image: