379 høringssvar fra et bredt utvalg aktører

Regjeringens forslag til lov om besøksbidrag har vært ute til høring. Til tross for en svært kort frist, kom det inn 379 høringssvar fra et bredt utvalg aktører innen reiselivbransjen, andre næringer, enkeltpersoner, bedrifter, kommuner og fylkeskommuner. 

Mye kritikk og forbehold

Hotellmagasinet har naturlig nok ikke kunnet gå gjennom alle høringssvarene, men har sett på et utvalg. Reaksjonene har vært svært blandede, noe høringssvaret fra Reine Rorbuer i Lofoten tydelig viser: «Kompleksiteten, eller kanskje enkelheten i høringsforslaget om lov til besøksbidrag, gjør at kommunene og reiselivsnæringen i Lofoten ikke klarer å enes om èn høringsuttalelse. Det alle er enige om, er at Lofoten trenger et bidrag fra besøkende for å kunne håndtere utviklingen på en god måte».

Høringssvar som er uforbeholdent positive til forslaget, må man lete en stund etter. De fleste har forbehold, forslag til alternative løsninger, eller er grunnleggende negative til forslaget, og vi tar for oss noen av reaksjonene nedenfor. Hele listen og alle høringssvar kan leses her. 

Kompleks sak

De Historiske er blant de som har sendt inn høringssvar, på vegne av sine 94 medlemmer fra Kristiansand i sør til Svalbard i nord. De Historiske skriver at de har fått mange tilbakemeldinger fra sine medlemmer, med mange sterke reaksjoner på forslaget. «Vi leverer herved vårt innspill, i form av en bekymringsmelding innen tidsfristen, som samtidig understreker hvorfor det verken er ansvarlig eller bærekraftig å innføre et besøksbidrag uten å klargjøre hvordan bidraget skal inndrives, anvendes eller hvilke andre finansieringskilder (les: «Big Cruise»-segmentet) som kan anvendes. ifølge det internasjonale «forurenser betaler» prinsippet og Norges «føre var» lovgivning«, skriver De Historiske, før de fastslår at det foreliggende forslaget «er en hotellskatt og ikke et besøksbidrag» og at det vil føre til forskjeller og konkurransevridning.

– Feil utgangspunkt

Strawberry har også sendt inn høringssvar. Der skriver de at Strawberry i utgangspunktet synes det er fornuftig både å regulere og skattlegge turisme som forurenser, skader severdigheter og reduserer livskvaliteten til lokalbefolkningen, men at utgangspunktet for forslaget er feil: «Lovforslaget hviler likevel på en feil diagnose av norsk reiseliv. Norge har ikke for mange turister, vi har for få, med unntak av enkelte destinasjoner i tidsavgrensede perioder». Dersom man skal utvikle norsk reiseliv på en god og bærekraftig måte, må ordningen fungere som et besøksbidrag i praksis, som omfatter alle som besøker Norge, konkluderes det i høringssvaret fra Strawberry.

Alpinco, som eier og driver alpindestinasjonene Hafjell, Kvitfjell og Oppdal med cirka 1 000 000 besøkende gjester årlig, skriver at de er positiv til innretninger som bidrar til finansiering og utvikling av fellesgoder som kommer turister og reiselivsnæringen til gode. De stiller seg samtidig sterkt kritiske til regjeringens forslag om innføring av besøksbidrag, «som i praksis er en økt skattlegging av enkelte reiselivsaktører».

Alpinco mener forslaget vil være konkurransevridende for norske alpindestinasjoner, som de skriver har den høyeste merverdiavgift-satsen i bransjen sammenlignet med land de konkurrerer med: «Reiselivet generelt, og alpinbransjen spesielt, konkurrerer på tvers av landegrenser. Et besøksbidrag pålydende 5% må ses som en tilleggsskatt, og vil derav åpenbart være konkurransevridende for norske aktører som jobber for å tiltrekke seg gjester fra utlandet».

Alpinco lanserer flere alternative løsninger til regjeringens forslag i sitt fyldige høringssvar. 

Også bookTrysilonline er skeptisk til forslaget om å innføre besøksbidrag, spesielt på nåværende tidspunkt: «Vi mener dette kan få betydelige negative konsekvenser for både gjesters valg av reisemål og overnattingsbransjens økonomi. Overnattingsbransjen i Norge har fortsatt ikke fullt ut hentet seg inn etter den økonomiske nedgangen forårsaket av covid-19-pandemien, samtidig som sektoren nå møter økte kostnader knyttet til lønn og drift» skriver de. 

I et felles høringssvar stiller Campingbransjen i Stryn kommune seg sterkt negative til forslaget. I høringssvaret peker de på cruiseturistene som et bedre mål for besøksbidrag/turistskatt: «Det forslaget som ligg ute til høyring no, når ikkje den gruppa reisande som bør omfattast av ei slik ordning .Derimot skaper det forslaget som foreligg no, heller ein ekstraskatt og belastning for den delen av dei reisande og den delen av reiselivsnæringa som allereie bidreg til fellesskapet i form av lokal verdiskaping, arbeidsplasser og skatter/moms og avgifter.» 

– Gjelder ikke alle turistområder

Austevoll Reiselivslag (visitaustevoll.no) skriver i sitt svar at de «anerkjenner at formålet med å innføre et besøksgebyr er å forebygge utfordringer som overturisme i naturområder uten tilstrekkelig tilrettelegging», men påpeker at dette ikke er situasjonen for alle turistområder - deriblant Austevoll. De vil derfor ikke støtte forslaget til ny lov om besøksbidrag, og oppfordrer heller til en videreføring av dagens modell som er uten besøksgebyr, og som de mener er «riktig og viktig, spesielt for de mindre destinasjonsstedene som er under utvikling».

Sterk kritikk fra NHO

NHO Reiseliv har tidligere uttalt seg sterkt kritiske til lovforslaget, noe som gjentas i høringssvaret. Også hovedorganisasjonen NHO, NHO Luftfart og NHO Transport har sendt inn høringssvar. 

Les om NHO Reiselivs reaksjoner fra tidligere i høst her: 

I høringssvaret fra NHO sentralt stiller man seg bak kritikken fra NHO Reiseliv, i tillegg til at man kritiserer den korte fristen for høringssvar. Lovforslaget reiser flere komplekse problemstillinger og vil ha stor praktisk betydning for næringslivet, påpeker NHO, noe som gjør det spesielt viktig at saken blir godt opplyst i høringsrunden.

Berører mer enn reiseliv

I NHOs høringssvar påpekes det i tillegg at den foreslåtte ordningen også vil være en kostnad for bedrifter som har arbeidstakere som blir sendt på arbeidsoppdrag utenfor bedriften som fordrer overnatting, som for eksempel skiftarbeidere på brakkehotell: «Besøksbidrag rammer derfor næringslivet bredt og omfatter også overnattinger som ikke kan karakteriseres som turisme».

Blant en av de som ikke er direkte en del av reiselivsbransjen, men likevel vil bli berørt av den foreslåtte loven, er Aker Solutions, som også har sendt inn høringssvar. De er sterkt negative til forslaget: «Besøksbidraget foreslås gjeldende for alle typer overnatting, inkludert innkvartering i bedriftsleirer. For Aker Solutions vil dette medføre en estimert merkostnad på 25-30 millioner kroner årlig ved verftet på Stord alene. Når vi inkluderer innkvarteringsfasilitetene ved våre andre lokasjoner og bruk av hotellovernatting for ansatte, blir kostnaden betydelig høyere. [...] Slik vi oppfatter intensjonen, er loven ment å gjelde tradisjonell turisme og belastning på lokale ressurser. Vår virksomhet faller utenfor dette formålet, da våre ansatte ikke bruker lokale turistfasiliteter i nevneverdig grad. Vi oppfordrer derfor til at eventuelt endelig lovutkast gir unntak fra besøksbidrag for overnatting i bedriftsleirer og andre innkvarteringsfasiliteter med tilsvarende formål.» heter det blant annet i høringssvaret fra Aker Solutions. 

Blandede reaksjoner fra kommunene

Blant kommunene som har sendt inn høringssvar finner man både positivitet, skepsis og forbehold . 

Andøy kommune er i hovedsak positive til forslaget: « Andøy kommune har gjennomgått lovforslaget om besøksbidrag og ønsker å uttrykke vår støtte til innføringen av denne ordningen. Vi mener at forslaget er et positivt steg i retning av en mer bærekraftig forvaltning av reiselivet i vår region, og at det gir kommunen et etterlengtet verktøy for å påbegynne arbeidet med å styrke vår besøksforvaltning [...] Regjeringens lovforslag gir Andøy kommune en mulighet til å handle raskt og prioritere lokale behov, noe som er viktig for vår kommune. Alternativet – å vente på videre utredninger eller en mer omfattende nasjonal standardisering, vil sannsynligvis forsinke nødvendige tiltak. Vår kommune mangler ressurser for å understøtte en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen. Derfor er det helt avgjørende få etablert nye inntektsstrømmer.»

Troms fylkeskommune er positiv til at det legges opp til brukerfinansiering av reiselivets fellesgoder, men mener blant annet at foreslått avgiftssats, inntil 5% av overnattingskostnadene, anses uheldig, «da overnattingspriser er dynamiske. Et fast påslag i kroner, eksempelvis basert på snittpriser over et år, vil gi samme effekt og oppleves mer rettferdig for kunden og næringen» skriver de blant annet i sitt høringssvar.

I Brønnøy kommune, er de også positive - med forbehold: «Brønnøy kommune er enig i behovet for å kunne innføre et besøksbidrag for å kunne finansiere utgifter finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder, og i mener å innføre en overnattingsavgift er en god start på en slik ordning.Vi mener samtidig at det er viktig at man i trinn 2, sammen med utredning om cruiseavgift, utreder et bredere sett med mulige kilder til besøksbidrag slik at overnattingsbransjen og deres kunder ikke blir den eneste som får belastningen med å kreve bidraget inn.»

Brønnøy kommune tar også til orde for å etablere en sentralisert og felles løsning for innkreving av overnattingsavgiften, da de anser det som lite effektivt at hver kommune skal ha sin egen sats og utarbeide egne måter og løsninger for å kreve inn avgiften. 

Lengst nord er man både positiv og sterkt kritisk til forslaget. Lokalstyret i Longyearbyen skriver i sitt høringssvar at de støtter innføring av forskrift som regulerer besøksavgift for fellesgodefinansiering i Longyearbyen, og «støtter i denne innledende fasen innføringen av en egen hjemmel i lov». Samtidig skriver de at de er «sterkt kritisk til den foreslåtte innretningen hvor det foreslås at besøksbidraget skal finansiere statens og Longyearbyen lokalstyres utgifter til infrastruktur og annen offentlig tjenesteyting som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen.»

Aurland kommune er i utgangspunktet også positive til innføringen av besøksbidrag, men ikke nødvendigvis i den form regjeringen har foreslått, skriver de i sitt høringssvar: 

« Aurland kommune er positive til at regjeringa kjem med eit framlegg til besøksbidrag, dette er noko Aurland har jobba med og mot sidan 2018. Me er ein av dei største reiselivskommunane på Vestlandet og i Noreg. Me har mange gjester som er i kommunen i ein (1) dag. Altså dagsreisande. Forslaget om å legge besøksbidraget på overnatting vil derfor ikkje treffe for ein kommune som Aurland. Me har heile vegen jobba mot at Aurland og Nærøyfjordområdet verdsarvområde skal bli pilot for utprøving av dynamiske besøksbidrag for dagsbesøkande i UNESCO verdsarvkommunane og eventuelt tilgrensande område. Det er viktig at innføring av besøksbidrag vert gjort på ein slik måte at ein også kan ha ein regulerande/styrande effekt på turiststraumen, og at det treff mykje breiare enn det som det blir lagt opp til frå regjeringa.»