En god start
Vandrerhjemmet vegg i vegg med Vikingskipet på Hamar er av høy standard og har også leiligheter til utleie. Det å kalle det vandrerhjem, slik mange forbinder 70-tallets vandrerhjem, er ikke riktig. Her er det 46 dobbeltrom og 18 leiligheter. Man snakker ikke lengre om sovesaler med 4-8 sengeplasser.
- Vi har et rimelig tilbud og godt utvalg både når det gjelder mat og romstandard, fastslår Ole Røhnebæk. Med 31 ansatte på 17 årsverk til tarifflønn og vel så det, har bedriften vokst betydelig siden han og kona overtok i 1999. Da bodde de selv på et av hotellrommene og gjorde alt selv for å få det til å gå rundt.
Skole
- Vi har et par – tre driftsregler for hotellet. En av disse er at 100 prosent belegg er mer moro enn ledige rom og overbooking. En annen er at vi skal gi gjestene en god start på dagen. Det får de med stearinlys på frokostbordet og fyr på peisen sammen med et smil fra de ansatte man møter. Den siste er at vi skal gi våre unge ansatte en god start på livet. Ofte er dette ungdommer i 16-17 års alderen som kommer hit for å jobbe ved siden av å gå på videregående skole. Mitt mål er at etter de er ferdige med videregående og jobbet her i full tid i ett år så skal de være så interesserte i å fortsette i dette yrket at de vil ut å lære mer. Jeg vil kort og greit gi de unge en god start på livets skole, sier Røhnebæk.
![]() |
Vikingskipet Motell og Vandrerhjem på Hamar har suksess. |
- Jeg var ansatt for å gi råd om hvordan folk skulle starte opp sin egen bedrift. Det gjorde jeg uten egen erfaring. Til slutt møtte jeg meg selv i døra og måtte ut å prøve mine egne råd – og det har jo ikke gått helt feil, sier hotell-propellen med et smil. Blant de ideene han har satt ut i livet er å kontakte entreprenører som vinner anbud på Hedemarken.
- De trenger et sted å bo for sine ansatte i den perioden. Da er vi raskt ute med tilbud om å kunne bli det andre hjemmet til arbeidsfolket. I begynnelsen kostet det 1000 kroner uka (mandag-torsdag) med frokost. Nå er den prisen justert oppover, opplyser Ole Røhnebæk.
Alt rett
- Vi prøver også å innprente; en alt rett holdning i de som jobber hos oss. I det legger vi at det er billigere og enklere å gjøre ting rett med en gang framfor å måtte gjøre det om igjen fordi man gjorde det feil første gangen. Dette stiller store krav til oss alle, sier Røhnebæk. Vi blir, sammen med Lillehammer, trolig de første vandrerhjemmene i Europa som blir kvalitetssikret igjennom det internasjonale vandrerhjemsnettverket.
Han forteller at vandrerhjemmet stenger dørene kl 23. Etter det er det sovende nattevakt og ingen kommer inn – utenom i spesielle tilfeller.
- Vi må bare rette oss etter markedet, ler Røhnebæk når han ser journalisten himler med øynene.
- Er det dansegalla i Vikingskipet så låser vi ikke kl 23. Da det var VM-runde i rally her i vinter hadde vi døgnåpent. Jeg husker at vi ei natt serverte siste mann middag rundt klokken 0230, mens førstemann fikk frokost rett etter klokken 0300. Dette krever fleksible ansatte som vil stå på – og det har vi, slår Røhnebæk fast. Han har likevel ikke tenkt å gro fast på Hamar.
- Jeg blir nok her, men vi ser utover Hedemarken og Hedmarks fylkes grenser. Vi i denne sammenheng er Geir Evensen, min samarbeidspartner og jeg. Sammen har vi utvidet med et tilsvarende konsept på Lillehammer og nå i sommer startet vi opp på Gjøvik. Lillehammer er i god gjenge – det ble kåret til Europas beste Vandrerhjem tidligere i år – så her er Mjøskampen allerede blitt synlig. Men det er Gjøvik Vandrerhjem som har størst potensial, sier Røhnebæk, vi må bare gi det litt tid.
Fullt hus
Ole Røhnebæk ser ut til å stortrives som hotellvert. Han forteller flere morsomme anekdoter – som da de hadde 250 gjester under TusseCupen i juni. Det gir noen utfordringer å skaffe nok madrasser og golvplass og gi et skikkelig tilbud i en frokostsal som tar 60-70 gjester.
- Det var bra vær, så det gikk etter forholdene bra, men vi er jo normalt ikke oppsatt for å ta unna så mange, sier Røhnebæk.
Han forteller også om da frokostvakten forsov seg og nesten 25 bygningsarbeidere som bodde på huset ikke fikk frokost.
- Vi satte inn alle krefter på kjøkkenet og laget matpakker til folk. En for frokost og en for lunsj. Kaffe på termos og så kjørte vi ut på arbeidsplassene til entreprenørene med mat. Vi kunne jo ikke ha det hengende på oss at vi ikke serverte frokost. Et populært stunt, forteller hotellsjefen som ikke går i bukse og jakke, men shorts og t-skjorte på jobben.
- Vandrerhjemmene er litt mer uhøytidelige veit du, ler han på bred hedemarksdialekt.