Våre profilerte samarbeidspartnere

Podkasten «Kantsonen» inviterte til samtale rundt hotellenes rolle i bydelsutviklingen. Den ble ikke tatt opp, men her kan du lese om tankene til tre av aktørene.

Fra overnattingsvirksomhet til aktive bydelsbyggere

De nye Oslo-hotellene viser vei. Fremtidens hotell skal ikke bare være et sted å sove, men har ambisjoner om å være limet i en hel bydel.

Publisert Sist oppdatert

Det er noe på gang i Oslos hotellscene. Ikke bare stille, profesjonell service og dempede lobbyer med pianomusikk – men bowlinghaller, lokale kunstnere og artister på vegger og scener samt F&B-folk som tråler utelivet på jakt etter den neste trenden.

Hotellene er ikke lenger passive tilskuere til byutviklingen. De vil være med på å skape den. Fredagen før påskeuken inviterte podkasten «Kantsonen» til en samtale mellom tre aktører som ønsker å ta del i utviklingen av bydelene sine, med Maren Bjerkeng fra Aspelin Reitan og journalist Erling Fossen som verter.

Man viser stadig til hvordan Sommerro har revitalisert Solli plass, hvor hotellet har vært med på å skape et helt nytt liv i bydelen. Siden har det kommet flere eksempler på lignende forsøk i andre bydeler.

Et av de siste og beste eksemplene er også i Strawberrys portefølje. I oktober åpnet Hobo Hotel Oslo i Dronningens gate 23, med en ambisjon om å få lokalbefolkningen til å bruke bydelen hyppigere.

Har snudd hotellet opp ned – med vilje

Hotelldirektør Wilhelm Hartwig ved Hobo Hotel Oslo har hatt ambisjoner om å bringe noe nytt inn på hotellscenen i den norske hovedstaden.

Der hadde hotelldirektør Wilhelm Hartwig og Strawberry en tydelig filosofi om å begynne med den første etasjen, og hotellet er bygget på et konsept som har slått an i Stockholm.

– Det er en mulighet hotellbransjen har forsømt i mange år, og noe som etterlater livløse førsteetasjer, sier Wilhelm Hartwig.

– I Hobo Hotel starter vi med en førsteetasje som skal resonnere lokalt og være interessant for den lokale befolkningen. Ambisjonen har vært å bringe noe nytt inn på hotellscenen og å videreutvikle Oslo, som i dag begynner å bli en mye mer moden hotellby.

Hobo har hele fire mat- og drikkekonsepter på 500 kvadratmeter i første etasje, og er bygget på ideen om å snu det tradisjonelle hotellet på hodet.

Der andre hoteller bruker kvadratmeterne på lobbyer reservert for overnattingsgjester, har Hobo investert kreftene i å lage et rom som skal være appetittvekkende for Oslo-befolkningen.

Dristige farger, moderne kunst og en atmosfære som gjør at folk blir overrasket over at det faktisk er hotellvirksomhet som er den primære funksjonen.

Klikk for å forstørre: Sammen med Hotel Continental, hadde Hobo Oslo høyest score på gjesteomtaler i hovedstaden da denne saken ble skrevet.

– Ja, det er folk som blir overrasket over at dette er hotellrom over oss, sier Hartwig.

Resultatet? Hobo deler i dag toppen av Booking.com-listen i Oslo med det ærverdige Continental – begge med 9,1 i gjestetilfredshet.

Et pent bevis på at det å ta sjanser ikke bare er god byplanlegging. Det er også god forretning.

– Hobo Hotel har lagt fem gode måneder bak seg og kan vise til over 70 prosent belegg, sier Hartwig.

– Så klart er det mye takket være beliggenheten. Vi vet fra tidligere erfaringer at det er hotellene nær Jernbanetorget som fylles opp først i Oslo.

Et kjennemerke i endring

På Holbergs plass sitter et av Oslos mest gjenkjennelige landemerker. Men nå er det i ferd med å skapes noe helt nytt på Radisson Blu Scandinavia Hotel – kjent av generasjoner av osloborgere som «SAS-hotellet».

Der har de nå ambisjoner om å ta del i bydelsutviklingen. Radisson Blu Scandinavia har planer om å åpne bowling, bar og restaurant i et anlegg på hele 1200 kvadratmeter i underetasjen av hotellet.

Hotelldirektør Jørgen Holte, som er Cluster General Manager for både Radisson Blu Scandinavia og det nye Radisson RED Oslo City Centre, ser store muligheter.

– Vi ser at vi ikke har engasjert bydelen til å bruke hotellet. Utenfor kontoret mitt ser jeg at folk går på trikken, ikke av. Studentene går forbi. Der ser vi et tapt marked, sier Holte.

Hotelldirektør Jørgen Holte har ambisjoner om at Radisson Blu Scandinavia Hotel skal ta del i nærmiljøet på Holbergs plass og invitere lokalbefolkningen inn på hotellet gjennom nye satsinger.

Hotelldirektøren snakker åpent om hvordan hotellene til dels har snakket forbi naboene i årevis. Nå er den tankegangen i endring.

– I dag konseptualiserer man barer, skaper trender som «staycation» i sitt eget nabolag. Også Radisson-hotellene blir mer tilgjengelige for de lokale. Samtidig har Oslos befolkning fått mye mer å velge mellom enn tidligere, sier Holte.

Men å ta del i bydelsutviklingen kommer også med en økonomisk strategi.

– Dette er hoteller som går bra allerede og fremdeles vokser. Plaza har brukt mye penger på å utvikle «The Top». Scandinavia satser nå på bowling. Det er snakk om betydelige investeringer, sier Holte om utviklingen.

Med store kontorlokaler i nærområdet, kan de treffe flere enn bare beboerne og studentene rundt Holbergs plass.

– Nå ønsker vi å ta vårt bydelsansvar og håper at de mange kontorlokalene også vil bruke oss for formelle og uformelle arrangementer.

På Holbergs plass mener Holte at Scandinavia kan gi nytt liv til bydelen – bare de senker skuldrene litt og inviterer folk inn.

Samtidig understreker han at de store kjempene som Radisson også må være med på å gi de lokale aktørene rom til å skape nye ting.

– Målet er ikke å ta fra dem gjestene, men å finne en balanse hvor vi kan spille hverandre gode.

Samtidig må direktøren jobbe for å overbevise de globale sjefene i Radisson om å ta den investeringen, noe som helt klart ikke blir gjort over natten.

– Vi gjennomfører dette fordi vi ser at vi kan regne det hjem, sier Holte.

Fersk i byen, ydmyk fra start

Det tredje hotellet i denne historien er ennå ikke bygget. Men Hoxton Hotel, som tar plass i transformasjonsområdet på Hammersborg i Oslo sentrum, har allerede gjort seg bemerket blant de andre aktørene.

– De har sendt sine F&B-folk til å tråle byens restauranter og barer, for å finne ut hva som rører seg i Oslo, sier Hartwig om den nye konkurrenten. Han mener det beviser at hotellkjeden både er ydmyk og påskrudd.

Og Johanne Borthne fra Powerhouse, som er med på utviklingen av det nye hotellet, beskriver ambisjonen om å lytte til lokalmiljøet, framfor å tenke at det som fungerer i London vil fungere like godt i Oslo.

– Første etasje er viktigst, og vi håper at vi skaper en møteplass hvor terskelen ikke er for høy for lokalbefolkningen, sier Borthne.

– Området hvor Hoxton bygges er i ferd med å sette seg. Vi ønsker at alle skal bruke det og vi tar for alvor del i transformasjonsprosjektet for bydelen.

Også Jørgen Holte mener Hoxton vil være et friskt pust for Oslo.

– Oslos befolkning er mer kresne enn for bare noen år siden. Jeg har troen på at Hoxton vil gjøre det bra, og det er bra for Oslo at Hoxton kommer. Vi kommer nok til å bli stolte av også det hotellet når det er på plass, sier Holte om nykommeren som skal konkurrere med hans produkter i hovedstaden.

Direktør Maren Bjerkeng for byutvikling og arkitektur i Aspelin Reitan er sammen med Erling Fossen vert for podkasten Kantsonen

Ambisjoner om å bli bygulvets nye ankerfeste

Når Aspelin Reitan har invitert til samtale, er det ikke tilfeldig at disse tre hotellprosjektene er valgt ut.

Der kontorer og boliger skaper vanskelige førsteetasjer, har disse tre hotellene tatt på seg en oppgave om å være til stede for bydelen. De skal være tilgjengelige på dagtid, skape liv på kveldstid og gi noe tilbake til gaten.

Ambisjonen er å trekke inn lokalbefolkning og tilreisende på samme tid, å gi naboene et sted å møtes samt gi området en identitet.

– Hoteller er helt klart en viktig del av næringslivet, men det er ikke minst en viktig del av bygulvet, sier Maren Bjerkeng i Aspelin Reitan.

Powered by Labrador CMS