Eventyrlige Union Øye

Union Øye i Norangsdalen er ikke et sted man bare svinger innom i forbifarten, selv om moderne fremkomstmidler har gjort det langt mer tilgjengelig nå. Men at hotellet i bygda Øye i Ørsta er fullbooket store deler av sesongen betyr bare at stedet har noe helt unikt å tilby alle dem som legger turen dit – i dag som for hundre år siden.

Gode naboer

– Belegget er veldig bra. Om sommeren kunne vi godt ha vært dobbelt så store, da hender det at vi må sende fra oss gjester, forteller hotelldirektør Mariann Øye.

Det er fullt mulig å nå den vakre stedet via sjøveien – gjerne med båt fra Ålesund innover Hjørundfjorden. Men de aller fleste ankommer med bil. Har man først kommet dit og er så uheldig å ikke få rom for natta, er det godt at det faktisk er et annet hotell i området, Villa Norangdal – også det et gammelt trehotell, men med de seks rommene innredet med stil fra ulike årtier, fra 1900 til 1970. De to hotellene er ifølge Øye gode naboer, og kan blant annet henvise gjester videre til hverandre.

Inn i en annen tid

Når man først tar av fra riksvei 60 og kjører den smale rv 655 innover i den eventyrlige dalen, skjønner man fort hvorfor folk har latt seg lokke og begeistre i hopetall gjennom årene. Dalen er smal og vill, og ligger omkranset av bratte fjell. På veien passerer man blant annet Lyngstøylvatn med sitt klare, turkise vann. Fra veien kan man se tuftene etter en seter som ble satt under vann da vannet ble dannet etter et skred i 1908. Hotell Union Øye ligger langs veien når man når frem til Norangsfjorden. Og hadde det ikke vært for bilene som står parkert utenfor på den grusdekte parkeringsplassen, kunne man fort bli forledet til å tro at dalen hadde ledet en rett inn i en annen tid.

Brent på jonsokbålet

Det store hotellet i sveitserstil ligger som et lite eventyrslott i landskapet. På den ene siden av bygget ligger et haveanlegg med flotte trær og vakre skulpturer. Inngangspartier nærmest drukner i en enorm klatreplante, hvor gjestene kan sitte og hygge seg i skyggen. Også innvendig er stilen gjennomført til minste detalj. Og det er vanskelig å se for seg at det gamle inventaret fikk lov til å bli flammenes rov på et jonsokbål etter krigen – den gangen man skulle kvitte seg med det gamle og tungvinte, og alt skulle moderniseres.

– Det eneste som er igjen av det originale møblementet er en grønn rotting-salong, forteller Øye.

Omfattende prosess

Hotellet ble satt opp i 1891, og etter både glansperioder og tider med forfall ble det i 1989 kjøpt av Per Olav Ratvik. Sammen med kompanjongene Johan Øye og Idar Nordang gjennomførte han en omfattende restaurering, og prøvde å gjenskape både eksteriør og interiør. Det tok åtte år.





Akkurat hvordan det så ut innvendig tidligere vet man ikke, men møbler fra Victoriatiden ble kjøpt inn på auksjoner og loppemarkeder rundt om i Europa. I tillegg er det folk som har kommet og tilbudt dem tidsriktige møbler, som blant annet flygelet som nå står i salongen.

– Og en dame lurte på om vi ville ha en burgunder salong som hører sammen med en stol vi har fra før, forteller hun.

Ulike rom

Over alt er det spennende detaljer med historisk sus. Og til betjeningen har man fått tegnet og sydd passende drakter. Også gjester har ytret ønske om å kunne få kle seg om til tidsriktige gevanter før de går inn i hotellet.

Alle de 27 gjesterommene har fått sitt individuelle interiør i svært gjennomført stil, kronet med himmelsenger for to personer, selvfølgelig også de i ulik utførelse. Rommene har fått navn etter kjente personer som på et eller annet tidspunkt har overnattet på hotellet, og dem er det ikke få av. Rommene er fri for så vel radio som TV og telefon, men baderommene er moderne.

Interiøret setter på mange måter sitt preg på den daglige driften.

– Det er veldig upraktisk med mye kriker og kroker. Men det er mye kjekkere enn om alt hadde vært likt, sier hun, og legger til at man ikke kan sette av et visst antall minutter på klargjøring av hvert rom. Man må bare ta den tiden det tar.

– Verdens snilleste gjester

Mariann Øye er eneste fast ansatte ved hotellet, og den eneste som jobber året rundt. Hotellet er vinterstengt fra slutten av oktober, og åpnes så vidt igjen for selskaper og lignende etter påske. Fra mai er det full drift.

– I hovedsesongen jobber det rundt 15-20 personer her, forteller hun.

Det er hovedsakelig folk fra bygda – unge jenter som går på skole eller studerer til vanlig, eller folk som har gårdsbruk ved siden av.

– Men vi har også en del tilreisende som kommer hit for å jobbe her om sommeren, forteller hun.

De typiske gjestene er nordmenn i middelalderen, som kommer nettopp for å oppleve hotellet og stedet, og gjerne også gå tur i Sunnmørsalpene. De tar ikke imot busser med turistgrupper, men hotellet blir brukt til kurs og konferanse.

– I lavsesongen har vi et stort potensial der, sier hun.

Brylluper er det også mye av, allerede er det booket 20-25 i år, hvilket vil si nesten hele sesongen. Bare noen få helger midt på sommeren er holdt bryllupsfrie for å ha plass til vanlige gjester.

Og gjestene er tydeligvis fornøyd.

– Tilbakemeldingene er nesten utelukkende positive. Jeg tror vi må ha verdens snilleste gjester, sier hun.