Store endringer i matvaner

Publisert Sist oppdatert

Blodpudding, lever i fløtesaus og lungemos vekker minner hos mange nordmenn. Men ikke om en middag de nylig spiste, for disse rettene er ikke lenger vanlige på norske middagsbord.
– Nå skal det være rent kjøtt, og kjøtt av kylling har tatt helt av de siste fem årene, sier forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning, SIFO.Bugge har i flere år kartlagt norske middagsvaner og er landets fremste ekspert på temaet.
– Vi endrer ikke middagsvanene våre fra ett år til et annet, men ser vi 30-40 år tilbake er forskjellene enorme, sier matforskeren.

Dyrere og sunnere
Annechen Bugge mener velstandsveksten er hovedårsaken til at vi spiser mer rent kjøtt og friske grønnsaker enn på 1960-tallet.
– Den gang spiste vi som regel gjennomkokte rotgrønnsaker. Nå går det mye mer salater og forskjellige typer grønnsaker som stekes eller freses lett, slik at de er sprø og næringsrike.
Middagsmaten i 2007 skal være sunn, kjapp og god.
– Maten vi spiste før i tiden var ikke nødvendigvis sunnere enn den vi spiser i dag. Vi har mye større variasjon i middagene nå, sier Bugge.
Leder ved Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, Åse Kringlebotn, sier det er langt lettere å holde kontroll med kaloriinntaket når man bruker ubehandlede råvarer.
– Så kan man heller variere med sauser og dressinger, sier hun.

Gravlagt nostalgimat
En typisk ukemeny på 1960-tallet kunne bestå av kålruletter, blodpudding, hvalbiff, seibiff, fiskeboller og lungemos.
– Alle disse middagsrettene har gått kraftig tilbake. I mange familier spiser man ikke lenger blodpudding og hvalbiff, sier Annechen Bugge.
Nå benytter vi mer ferske råvarer av både kjøtt og frukt og grønt hele uken. Sjømat som helhet har stagnert, men vi spiser mer laks og ørret enn før. Fiskeboller og fiskekaker står stadig sjeldnere på middagsbordet. Vi spiser også mindre grøt. Den aller største veksten er for hvitt kjøtt, ikke minst ferske fileter av kylling.

Hvitt kjøtt
På 1960-tallet spiste en gjennomsnittsfamilie kylling til middag kun én gang i måneden. Da var det grillet lørdagskylling som stod på menyen. Nå spiser halvparten av befolkningen kylling minst én gang i uken.
– Kylling er anvendelig kjøtt som kan brukes med en rekke ulike smakstilsetninger og i mange forskjellige retter. Kjøttet er også blant det aller magreste som finnes, sier Åse Kringlebotn.
– Interessen for å prøve nye middagsvarianter og påleggsorter av hvitt kjøtt er enormt stor, sier produktsjef Alexia Hatjoullis i Prior til Newswire.
Til sammen er det mer enn 100 ferdigprodukter av hvitt kjøtt å få kjøpt her i landet.
– Norge er det landet i Norden der det finnes flest vareslag basert på kylling og kalkun, sier Hatjoullis.
I dag spiser hver nordmann over 14 kilo kylling i året, mer enn dobbelt så mye som for ti år siden. Yngre mennesker spiser mer kylling enn eldre, og to av fem nordmenn spiser kylling til middag én til to ganger i uken.

Kyllingtoppen
Fersk kyllingfilet er det mest populære når nordmenn skal ha kylling til middag. På andreplass kommer grillpølser av kylling, og på tredje grillet kyllinglår.
– Men kyllingkjøttdeig, som er et forholdsvis nytt vareslag, er på full fart oppover, sier Alexia Hatjoullis.


Thumbnail Image:
Powered by Labrador CMS