Service i fingerspissene
På Norsk Hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger undervises det i service. Skjønt ikke så mye eller på samme vis som tidligere.
– Siden utdanningen innen hotellfag er lagt til universitet, fokuseres det mer på studiepoeng og teoretisk kunnskap enn tidligere. Av den grunn blir det mindre fokus på å lære studentene gode holdninger og hvordan god service ytes, sier 1. lektor Helge Jørgensen. Han har en variert og mangslungen karriere innen bransjen å se tilbake på. Det har blitt nærmere 50 år. Slik utdanningsløpet nå legges opp, må service og rette holdninger læres ute i bedrift når studentene kommer dit som lærlinger.
– Før kunne vi for eksempel smette inn litt oppdragende undervisning om oppførsel og klesdrakt til studentene våre, sier nestoren med et lite smil. Jørgensen forteller om store forandringer de senere årene. Bransjen er blitt myket opp. Det gjelder for så vel student og lærling, som for næringen generelt.
Annen tid
– Du vet, da jeg begynte i hotellbransjen var for eksempel hotelldirektøren en mann man titulerte med etternavn og tittel. Å bruke fornavn ville vært uhørt. Nå er alle på fornavn med hverandre. Mine studenter kaller meg Helge, selv visste jeg ikke engang fornavnet på lærerne mine da jeg gikk på skolen.
Et begrep som respekt har også blitt svært forandret - selv de siste årene. Jørgensen frykter at pendelen kan slå andre veien, at vi blir for familiære.
– Man skal ikke se bort i fra at gjestene ønsker seg mer konservativitet. Vi er jo en konservativ bransje, sier han. Selv bruker han slips på jobb.
Han har imidlertid merket seg at de studentene som søker seg til Norsk Hotellhøgskole er genuint interessert i service og gjestebehandling.
Teater og skuespill
Tidligere var man mest opptatt av korrekt behandling og servering av kundene. Kunnskap som for eksempel hvilken side det ble servert fra, var det viktigste. Korrekt antrekk for en servitør var hvit jakke, sorte bukser, samt tversoversløyfe.
– Nå kan det ofte se ut som om at ledere ansetter unge mennesker ut fra om de kan smile og prate med kundene. Trenden er at man skal være blid og hyggelig, sier Jørgensen. Det er i og for seg vel og bra, men det må ikke gå på bekostning av utdanning og fagstolthet. Han oppfatter mange av dagens ledere som korttenkte når de ansetter medarbeidere som ikke har utdanning.
– Sannhetens øyeblikk kommer når retten står på bordet, sier han.
Et annet trekk han ser er at bransjen hele tiden må tilby noe mer.
– Servicebegrepet er blitt til teater og skuespill, sier han og utdyper, Man skal kunne fortelle om maten man serverer, og om vinen. Storytelling i bransjen begynner å bli utbredt. Vi skal gi gjestene opplevelser. Og det er kanskje ikke noe rart at man tilbyr ekstra pianoklunk til kaffekannen som koster 60 kroner, avslutter Helge Jørgensen.
,
,
