Nektes adgang til kystperle
Hvalstrand Bad sto ferdig i 1934. Det er tegnet av arkitekten Andre Peters, som lot seg inspirere av den sveitsisk-franske arkitekten Le Corbusier. Funkisbygget er anleggets hjerte, og huser i dag Sult Restaurant.
Asker ønsker å leve opp til tilnavnet ”mulighetens kommune”, og harallerede vedtatt å lage en ny og rullestolvennlig trasé for gangveien på idylliske Hvalstrand bad. For at denne perlen skal bli brukervennligogså for bevegelseshemmedevilkommunen ogsåbygge ei handikaprampe ogdessuten utbedre toalettanlegget.
Godt eksempel
Helt enkelt er det imidlertid ikke, slik det framkommer i Asker og Bærum Budstikke. Saken tegner til å bli et godt eksempel på hvordan motstridende interesser kan kollidere.
”Kommunens vedtak gir tillatelse til tiltak som er i strid med bestemmelsene for det fredede anlegget Hvalstrand bad”, står det i et brev fylkesrådmannen har sendt Asker kommune -med anmodning tilkommunen om straks å stoppe tiltakene.
Hvalstrand Bad sto ferdig i 1934, og er tegnetut fra den tids moteretninger med funkisrestauranten som anleggets hjerte.Badeanlegget bestoav stupetårn, uværskur, rutsjebane, kiosker ogpjolterstedet ”Direksjonen”.Midt på 1990-tallet ble Hvalstrand bad fredet.
Lese bibelen som fanden
Fredningenbetyr at det ikke er tillatt å sette i gang tiltak eller bruksendringer som kan forandre landskapets karakter, eller på annen måte motvirke formålet med fredningen.Hvis Asker kommune skal vinne gehør for sine planer om å gjøre det populære friluftsstedet tilgjengelig også for bevegelseshemmede, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven.
Asker og Bærum Budstikke er blant dem som har engasjert seg i saken, ogpå lederplasserfylkeskommunen anmodet om ikkeå lese bibelen som fanden i denne saken:”Vi kan ikke se at de omsøkte tiltakene medfører utilbørlige inngrep på Hvalstrandområdet, og oppfordrer fylket å sette fart på saksbehandlingen slik at anlegget kan stå ferdig til sommeren. Hvalstrand er en lokal perle som bør være tilgjengelig for alle – også de som er avhengige av rullestol.”
Etter mediefokuset har fylkesrådmannen snudd på to av tre punkteri saken. Det vil si at det kan bli handikaptoalett og baderampe. Men ny trasé for rullestolbrukere må vurderes nærmere, fordi det anses for å være et for stort inngrep.
Jon Nesheim i det kommunale rådet for funksjonshemmede er sterkt uenig med fylkesrådmannen. Nesheim mener det bareer snakk om mindre justeringer for å gjøre anlegget mer tilgjengelig.
