Hjelp til hjemsøkte hoteller

Publisert Sist oppdatert

Det forteller pressesjef i TV Norge, Ingerid Medhus.
– Det er ikke stor pågang fra hoteller, men vi har hatt enkelte tilfeller. Mange ønsker å beholde spøkelsene sine, sier hun.
Hun nevner Hotell Dalen i Telemark som et eksempel hvor de rastløse sjelene har en viktig rolle.

– Men så har du andre steder hvor spøkelser og overnaturlig aktivitet plager ansatte og gjester, forteller hun. Det er snakk om hendelser som er veldig reelle for de som opplever dem – dører lukkes, lys skrues av og på og man hører lyden av fottrinn eller føler at man blir iakttatt.

Følger opp

Programmene blir gjerne til ved at huseiere – eller hotelleiere for den saks skyld – tar kontakt med redaksjonen. Neste skritt er at redaksjonen reiser ut og snakker med dem.
– Deretter reiser programlederen, Tom Strømnæss ut med et kamerateam, før en av de klarsynte går gjennom huset, og forteller hva vedkommende ser.

De klarsynte vet ikke på forhånd hvor de skal, men av og til kan de oppleve at noen kommer til dem før de kommer frem, eller de kan se for seg hus, steder eller ting. Gjennom kontakt med energier på stedet, eller ved å snakke med de døde får de tilsynelatende inn informasjon, og forsøker gjerne å geleide åndene videre inn i lyset. Så setter redaksjonen seg ned og prøver å finne ut om det er noen sammenheng mellom stedets historie og det den klarsynte har sett.

– Etter noen uker reiser Strømnæss tilbake igjen for å finne ut om det har skjedd noen endringer, sier Medhus. Selv om man kan merke endringen på selve hotellet, mener hun det kanskje vil være litt for kort tid til å si noe om konsekvensene for driften.

Større åpenhet

Etter at ”Åndenes makt”-teamet har vært på besøk, pleier situasjonen ofte å roe seg. Ifølge Medhus blir den overnaturlige aktiviteten gjerne forklart med at det er sjeler som ikke vet at de har gått bort, og som rett og slett trenger hjelp til å komme videre. Men utfallet er heller ikke gitt for åndenes del. På restaurant Tavern i Trondheim opplevde man at det var en eldre dame som gikk igjen. Hun skal blant annet ha gitt seg til kjenne ved å ringe i bjeller, og ved hotellet syntes man det var koselig med hennes nærvær og ønsket å beholde henne. Hun ville bli, og fikk bli.

Selv om det selvfølgelig er opp til den enkelte om man vil tro, tvile eller avfeie det hele, mener Medhus at programmene bidrar til større åpenhet om disse temaene. Redaksjonen får da også henvendelser fra takknemlige seere som endelig tør å fortelle høyt om sine egne opplevelser, uten å være redd for å bli sett på som gale.

Ingen garanti

Så langt har Åndenes Makt gjort opptak på to hoteller – Polarsirkelen Høgfjellshotell på Saltfjellet og Stiklestad Park Hotell i Verdal. På førstnevnte opplevde man at et rom ble gjort i stand av noen som slett ikke sto på lønningslista, og i Verdal ringte det i et sett, de fotocellestyrte dørene gikk opp og igjen av seg selv, og ansatte ble plaget av hodepine og muskelsmerter.

- Begge stedene mener de at det har vært en markant bedring etter at Åndenes makt var der, sier Tom Strømnæss. Selv om de klarsynte kan ha en formening om at det fester seg spesielt mange energier i et hotell hvor det er mange folk innom, samtidig som de gamle hotellene har mye historie i veggene, er det forholdsvis få som henvender seg til Åndenes makt. Strømnæss peker på et par mulige årsaker.

Det ene er at mange rett og slett synes det er litt kuriøst og spennende, og derfor gjerne vil beholde ”spøkelsene” sine.
– Samtidig kan det være en viss risiko forbundet med å si at det er noe skummelt på hotellet, for det er jo ingen garanti for at det blir bedre, sier han.

Fantasien ikke god nok

Men på de hotellene som har tatt kontakt med ”Åndenes makt” har den overnaturlige aktiviteten rett og slett blitt så plagsom og ubehagelig at man har vært nødt til å gjøre noe.
– Henvendelsene kommer fra steder hvor man ikke ser noen annen utvei, mener han.

Men om programlederen selv tror på spøkelser?
– Jeg mistenker i hvert fall ingen for å fantasere frem sånne historier – jeg tror ikke fantasien er god nok til det, sier han.

Det er snakk om opplevelser som ikke har noen logisk forklaring, og han føler seg sikker på at det er krefter av et eller annet slag som krystalliserer seg viser seg i form av bevegelse, lukt og kraft, noe han også mener er ettertrykkelig bevist. Men at det er snakk om sjelelig eksistens tør han ikke påstå.
– Jeg begynner jo å lure, og det er moro å leke med tanken. Men jeg vet ikke om jeg selv ville brukt de neste 200 årene på å gå rundt i en korridor. Da ville jeg nok heller reise litt, ler han.

Thumbnail Image: