De som aldri sjekket ut

Hoteller og spøkelser hører naturlig sammen. Noen raske søk på Internet viser at minst 30-40 norske hoteller er knyttet til spøkelseshistorier av et eller annet slag. Det er ingen grunn til å tro at tallet ikke er langt høyere. Tilsynelatende, og kanskje ikke uten grunn, er det de gamle hotellene med mye historie i veggene som ser ut til å huse mest åndelig aktivitet. Men spøkelsene kan også ha et annet opphav – hotellet kan være bygget på en gammel gravlund, et rettersted, eller det kan ha skjedd noe i tidligere bebyggelse på tomta.

Ulike typer

Ofte er historiene knyttet opp mot konkrete, navngitte personer og hendelser på hotellet, og historiene er mange om triste skjebner og brutale dødsfall. Flere av hotellene har også valgt å profilere sine åndelige beboere. Blant de mer kjente er det eventyrlige Dalen Hotel i Telemark, som ble åpnet i 1894. En gravid engelsk kvinne som oppholdt seg på rom 17 en sommer rundt år 1900, skal ha forlatt stedet om høsten uten noen baby. På hennes avlåste rom fant man et dødt, nyfødt barn. Dette ble en lensmannssak, kvinnen ble arrestert mistenkt for barnedrap hjemme i England. Dommen for en slik forbrytelse var henrettelse, men ifølge historien tok kvinnen sitt eget liv.

– Dette er en sann historie, og kvinnen het Miss Eliza Greenfield, forteller daglig leder på Dalen Hotel, Christin Normann.

Senere skal en grå eller hvitkledd dame være observert flere ganger, og det fortelles også om lyd av barnegråt. Kvinnen går under navnet ”Den grå dame”, og rom nr 17 heter ”The English Lady’s Room”. Andre steder er historiene av en helt annen karakter, som på Fleischer’s hotell på Voss. Dette er også et spektakulært hotell fra slutten av 1800-tallet. Hotellet ble riktig nok grunnlagt i 1864, men kort tid etter en påbygging i 1888 brant det ned til grunnen. Året etter ble det gjenoppbygd, med pengene fra forsikringen eierens kone Magdalene hadde vært så forutseende å kjøpe. I forbindelse med en ombygging av loftet i 1995, flyttet det ifølge hotellets egen nettside inn et spøkelse på rom 407. Dette beskrives som et vennlig spøkelse som etter beskrivelsene å dømme kan passe til utseendet til Magdalene Fleischer. Det er ingen som har følt seg truet av hennes nærvær, tvert imot er hun bare opptatt av gjestenes ve og vel.

Ikke tilfeldig

Med enkelte unntak forteller de mange skildringene, som blant annet er lagt inn på nettsiden paranormal.no om harmløse opplevelser, selv om de kan være skremmende nok. Det kan være ting som flytter på seg, lyden av fottrinn og barnelatter eller skikkelser som viser seg. Og dagens nordmenn er tydeligvis på langt nær verken så blaserte eller så sterke tilhengere av naturvitenskapen at de ikke lar seg fascinere og berøre av historier om sjeler som ikke har slått seg til ro. Selv om mange selvfølgelig bare smiler eller rister på hodet.

Bjørn Ketilsson i NHO Reiseliv mener ikke det er tilfeldig at det er nettopp de gamle trehotellene som synes å være mest hjemsøkt.

– Det henger nok til en stor grad sammen med bygningsmassen. I gamle bygg er det mange kilder til lyder, som du ikke får av betongkonstruksjoner og innredninger i moderne hoteller, sier han.

I tillegg har selvfølgelig de eldre hotellene mer historie å spille på.

Bygger på reelle opplevelser

Ketilsson trekker blant annet frem Union Øye i Nordangsdalen; et hotell som har brukt sin spøkelseshistorie om en jente som går igjen etter en kjærlighetshistorie som endte med tragedie, meget bevisst i markedsføringen. Men det betyr ikke at det er rent oppspinn – historiene har ofte utstpring i reelle hendelser.

– Gjester kan ha opplevd ting som de har fortalt videre. Det er ofte knyttet til spesielle rom, og kan være lyder fra skapdører eller lignende. Men årsakene blir ofte forbundet med spøkelser, og opplevelsene gir næring til historier og sagn, sier han.

Ifølge Ketilsson har man ikke gjort noen undersøkelser eller laget noen oversikt over spøkelseshotellene. Men han er godt kjent med at enkelte steder har valgt å profilere seg på disse historiene, og flere blir det. Hvorvidt noen av hotelleierne selv tror på dem vet han ikke. Men at det kan ha positiv effekt på besøket, er han ikke i tvil om.

- Vi ser at det har en effekt, og antall virksomheter som profilerer sine spøkelser har økt etter hvert som enkelte hoteller har klart å oppnå suksess. Suksess avler suksess, sier han.

Spøkelser, av middelnedertysk Spôkenisse (spôken betyr «å gå igjen, å utføre trolldom»), er i folketroen paranormale skapninger, avdøde mennesker hvis sjeler går igjen på jorda i etterlivet. Mulige grunner til dette sies for eksempel å kunne være spesielt tragiske og/eller voldelige dødsfall, eller en stor trang til å fullføre noe en ikke fikk gjort før sin død. Fenomenet er kjent i alle kulturer, og bygger på troen på at levende vesener har en sjel som eksisterer uavhengig av kroppen.

Andre ord for spøkelse er gjenganger, gjenferd, dauding, skrømt og gespenster.

Kilde: Wikipedia

I en egen artikkelserie vil Hotellmagasinet se nærmere på hoteller der spøkelseshistorier er en del av hverdagen, på godt og vondt, og hva dette har å si for driften av hotellet. Har du en historie knyttet til ditt hotell, tar redaksjonen gjerne imot tips på bsh@reedbusiness.no