Sa du rød Loire?

Loire, elven som følger dalen, er Frankrikes lengste, og starter midt i det innerste indre av Frankrikes Masif Central. Den renner først et stykke nordover, før den tar veien vestover og renner ut i Atlanterhavet utenfor storbyen Nantes.

Her tilbrakte jeg en uke i sommer, før franskmennene selv tok ferie, hvilket er et ”must”. Har du ikke gjort unna turen din innen begynnelsen av august kan du glemme hele greia. Da flommer pariserne nedover dalen, og den landlige atmosfæren blir hektisk rivieraaktig, og den rolige, landlige franske atmosfæren du er ute etter tar sommerferie til langt ut i september.

I Loire gjør man to ting. Man ser på uendelig vakker natur, og spiser med god vin til.

Langs hele Loire dyrkes det vin. Faktisk av ganske mange forskjellige druetyper, og vinene som lages dekker hele spekteret av vinstiler. Det lages tørre, halvtørre og søte hvitviner, lette, fruktige roséviner i både tørre og halvtørre utgaver, og rødviner. Hvitviner av Sauvignon Blanc er de mest kjente, men Chenin Blanc er også populær, og de to druetypene har hver sine kjerneområder, med ganske ulike vinstiler. Sancerre er den mest kjente hvitvinen i området, og det finnes knapt en norsk sommerrestaurant hvor ikke omtrent annen hver vinkjøler er besatt av en flaske Sancerre. Resten er forresten ofte fylt med Chablis.

Men liker man de tørre, fruktige, og i matsammenheng, ganske anvendelige vinene fra Sancerre, kan man gjerne prøve noen av de mindre kjente hvitvinsdistriktene fra Loire. Vinene ligner, og man betaler ofte litt mindre enn man gjør for Sancerre. Slik er det i vinens verden. God vin koster litt ekstra hvis man har et kjent navn på etiketten. En annen har forresten samme status og prisnivå som Sancerre. Det er Pouilly Fumé, beliggende i samme område som Sancerre, men på motsatt side av elven.

De mindre kjente appellationene for Sauvignon Blanc, som ofte kan være gode kjøp, er Cheverny, Menetou Salon og Saumur. Og ute ved kysten lages Muscadet, en vin laget av druen Melon de Bourgogne. Denne vinen er helt ”tilpasset” det lokale kjøkkenet. Blåskjell, østers og fiskesuppe, med litt hvit geitost som dessert. .

Rødvinene i Loire lages også av flere druetyper. Gamay og Pinot Noir står for en relativt liten produksjon av enkle hverdagsviner, men det er Cabernet Franc som er verdt å merke seg. Og det vet vi jo fra før, fordi vi har lest i all verdens vinbøker at disse vinene er Loiredalens beste rødviner, og at druetypen Cabernet Franc på sitt beste kan ha kvaliteter som tenderer opp mot Cabernet Sauvignon i sine beste utgaver har vi også lest. Selv har jeg smakt ganske mange av dem i årenes løp, men det har liksom aldri tatt helt av. De har aldri vært populære i Norge, og de figurerer heller ikke særlig høyt i fransk vineksport generelt heller. Franskmennene selv elsker dem, men disse vinene har hatt en egen stil som harmonerer dårlig med hva det internasjonale markedet krever av en rødvin i dag. De skal være smaksrike, ha bløte tanniner, og fremstå som de rene bomber av moden fruktighet. Slik har ikke vinene fra Loire vært. Litt ”grønne” i stilen, med litt sær, ”vegetal” fruktighet, og veldig varierende kvalitet etter årgangene. Gode i varme år, og intetsigende i de dårlige.

Men det har skjedd ting:

Mens jeg og resten av verden har latt oss imponere av fantastisk fremskritt i alle verdens vinland, har de røde Loirevinene også tatt syvmilssteg. Og det er ikke bare en og annen vinmaker i Bourgeuil som lager god vin lenger. Gjennomgående har hele rødvinsproduksjonen løftet seg opp på et forbausende høyt nivå. Moderne utstyr og metoder har gjort dette egentlig litt for kjølige rødvinsområdet til noe virkelig interessant. Ikke først og fremst fordi de lager god vin. Det er det mange som gjør. Men fordi de lager annerledes vin.

Av verdens ”store” viner er det kun en som lages hovedsakelig av Cabernet Franc. Det er St. Emilions stjerneslott Cheval Blanc. Ellers er denne druen bare brukt som supplement og blandingsdrue i Bordeaux, og har derfor ikke den samme statusen som storebror Cabernet Sauvignon. Men i Loire slår den ut i full blomst.

De fleste av dagens rødviner er påvirket er vinstilen som har vært gjeldende i oversjøiske vinland som Australia og USA. Med silkemyke tanniner og søtladen frukt. Det er ikke det som gjelder i Loire. Her er tanninene distinkte, men ikke harde. Fruktigheten er moden, men heller syrlig enn søt. Mange” moderne” rødviner er nydelige å drikke uten mat, men faller litt igjennom når maten settes på bordet. Det er motsatt med rød Loire. De kan være på grensen til litt kantete og utilnærmelige når de ikke ledsages av et måltid, og faller på plass smakmessig først når de kommer i en gastronomisk sammenheng. Da kommer bløtheten og harmonien. Særlig kjøtt med litt fett, som okse og lam er midt i blinken. Kanskje har du prøvd dem før, men oppfordringen er: Prøv dem igjen. Gjestene dine liker å prøve nye ting. Distriktene du ser etter er: Chinon, Bourgueil, St. Nicolas de Bourgeuil og Saumur Champigny.