Rosa sommer?

Publisert Sist oppdatert
Ingress:

Rosévin synes å ha brutt barrierer på det norske markedet en gang for alle. Vi vet jo at det finnes moter og trender også i drikkevarenes verden.

Trender som skapes internasjonalt, og raskt eller sakte trenger
gjennom til det norske markedet, eller ikke.
I Norge er vi vanskelige å flytte på, men når
det først skjer, så er det med brask og bram.
Og rosévin er på moten nå. Vil det holde
seg slik? Er det nok substans, særpreg og
kvalitet i produktene til at publikum virkelig
tar dem til sitt hjerte og lar dem bli der.
Hva er det som gjør at folk må ha dem?
Det er ikke de gamle traverne som dominerer
lenger. Salige gamle Matheus fra
Portugal var lenge nesten synonymt med
rosévin i Norge, og er fortsatt på polets
lister til snaue 100 lappen. Men konkurrentene
er ikke lenger bare Cabernet
d´Anjou fra Loiredalen og Bouqet de
Provence. Sistnevnte lenge den eneste helt
tørre rosévinen som var å få tak i. Nei, det
er en skog å velge mellom. Hovedsakelig
er utvalget likt fordelt mellom Frankrike,
Italia og Spania, og i motsetning til før, er
de fleste av dem tørre.
Det er ingen hemmelighet at undertegnede
ikke kan kalles ungdommelig frisk som de
fleste akseptable roséviner, og man blir jo
gjerne mindre og mindre åpen og vanskelig
å overbevise med årene, og jeg har trøbbel.
Når vinpressen snakker entusiastisk om
stadig nye fantastiske roséviner, rosé
champagne inkludert, henger jeg liksom
ikke helt med. Er det så godt som folk sier?
Jeg klarer fortsatt ikke å betrakte det som
noe annet enn som en drink. Godt, men
allikevel ikke vin som fascinerer. Er det
husrent å betrakte det som enkel alkoholholdig
drikke som man nyter kun som en
forfriskning? Uten absolutt å måtte lete
etter jordsmonn og mineraltoner- ja i det
hele tatt det som får en vinentusiast til aldri
å slutte å være nysgjerrig. Har rosévinen
noe mer å by på enn undommelig frukt og
friskhet? Og hvis ikke, er det så farlig?
Spørsmålet er altså om jeg skal betrakte
rosé på samme måte som annen vin. Det
som fascinerer meg med vin er jo nettopp
det at vindruen som kulturplante og vinen
som produkt er alene om å gjenspeile lokalt
klima, terroir, tradisjon og druetyper.
Ja, alt som gir særpreg. Den konstante jakt
på det som virkelig setter sansene mine på
prøve. Hvor er særpreget, eller er det ikke
meningen? De er jo så forbasket like. Bare
fargen varierer litt.
Problemet ligger i at undertegnede ofte
holder vinsmakinger. Og alle kundene
maser om rosé. Kan du ikke plukke ut
noen spennende roséviner? Og jeg finner
dem ikke.
I dag har jeg skummet pollisten, og
mesteparten av all rosé ligger i et prisleie
mellom 100 og 150 kr. Bare unntaksvis
rimeligere og meget sjelden dyrere. Er det
fordi dette er prisleiet for roséelskerne,
eller fordi det gjenspeiler hva det koster
å produsere? Både hvitvin og rødvin er
mye bedre dekket i billigsegmentet. Men
trendy vin er sjelden billig. Og blir den for
dyr vil markedet bli for lite? Altså rene
markedsbetraktinger gjort av produsenten
og importør i felleskap?
Surmaga observasjoner av en fyr som ikke
har funnet noe å begeistres av sier du.
Gubbe som ikke klarer å følge med tiden?
Årgangene som tilbys gjenspeiler forøvrig
stilen man har valgt ut for produktet rosé.
Alle som en laget i 2010. De få med eldre
årgang en ni mnd er sikkert resultat av for
mye bestilt i fjor.
Det som tilbys er: Frisk fruktighet med
akkurat så mye syre at det ikke støter
noen. Som en industriprodusert pils altså.
Godt, men sjelden verdt å filosofere over.
Ingen sanser blir satt på prøve.
Og til mat da? Har rosé kvaliteter som gjør
den til førstevalg til enkelte typer mat enn
hvit eller rød vin. Jeg lærte nemlig første
sommeren jeg jobbet i restaurant at visste
man ikke hva man skulle velge, tok man
en rosé, for det passet til alt. Nei, også i
matsammenheng finner jeg alltid hvitt eller
rødt som matcher bedre.
Nei, det blir nok ikke en rosa sommer på
meg i år heller.
Også i år kommer jeg til å sette meg rolig
ned på terrassen, for så å la meg fjetre av
samspillet mellom frukt og mineralitet i en
god Mosel. Nyte champagne (hvit) med
stålsyre og umiskjennelig toner av brødbakst
i duften, eller en saftig, men særegen
og litt bondsk moden Rød Burgunder.
Kjære redaktør- bør jeg skiftes ut?

Main Image:
Thumbnail Image: