Mesterkokkens TV-turné

Programserien tar opp hansken etter britiske Sir Gordon Ramsay og TV-suksessen ”Kitchen Nightmares”, dog i noe mildere utgave. Vi er ikke fullt så utagerende her til lands, og til og med Eyvind Hellstrøm framtrer i litt lavere tempo og snillere enn forventet. Tydelig er han, ja vel, men det er langt igjen til den sosialt uintelligente råtassen Ramsay. Selv da Hellstrøm bestyrtet fant både kaos, sur mat og mugg på den italienske Frognerrestauranten La Rosa Magra, var tilbakemeldingene overraskende lugne og forståelsesfulle – til Hellstrøm å være.

IKKE OPPLAGT

Hellstrøm er enig i at han er langtfra så brutal som sin britiske kollega. Her på berget er det mer smil og latter enn blod, selv om situasjonene førstegourmeten kommer opp i er alvorlige nok.

Det var ingen opplagt sak for Hellstrøm å takke ja til ti episoder. ”Orker jeg dette,” spurte Bagatelle-kokken seg selv i løpet av noen selvransakende runder, før han bestemte seg for at dette blir kjempemoro. Og det er det blitt, synes han. Samtidig mener Hellstrøm serien er en gylden anledning til å formidle noe om standarder og kvalitet i faget.

– Jeg takket ja, fordi det er viktig med fokus på mat, og særlig bra mat og en tydelig profil på det man gjør.

– Er mentorrollen mer slitsom enn antatt?

– Ja, definitivt og uten sidestykke. Det aller tøffeste er å få alle til å jobbe sammen, men felles for alle er også et stort ønske om å få det til. Det er mange hyggelige, positive mennesker og steder der ute, som oppveier mye for slitet.

Hotellmagasinets lesere vet at det ikke er noen spøk å drive et profesjonelt kjøkken, og særlig ikke nå som norske vaner og ganer er mer kresne enn noen gang. Ikke alle restauranter har holdt tritt med utviklingen, og resultatet er at mange står i fare for å måtte stenge om de ikke tar nødvendige grep.

Nettopp disse grepene står Eyvind Hellstrøm parat til å ta, og de faller ikke alltid i god jord hos kjøkkensjefer og hovmestere med sterkt eierforhold til restaurantene sine. Store problemer krever store omveltninger, og dermed er det duket for konflikter, omfattende forandringer, men ikke minst også gode resultater.

– Er du lei av sammenligningene med Ramsay?

– Ja, litt, men etter hvert som serien skrider fram vil folk slutte med det. Dette er Hellstrøm-program, og ikke Ramsay, uten at jeg kan love å være snill og grei hele tiden.

– På et stadium i serien vil jeg si det blir stadig mindre ”Kitchen Nightmares” og mere ”Fawlty Towers”. Ramsay liker å være bølle. Det gjør ikke jeg.

– Faktum er at restaurantene i Norge aldri har vært bedre enn nå. Det er høy kvalitet mange steder, uansett om man er i Stavanger eller Tromsø. Det er derimot underskogen av dårlige, anonyme spisesteder serien forholder seg til. De mangler kunnskap om det meste: servering, mat, økonomi, ledelse, markedsføring, strategi – ja, alt, egentlig.

STERKE SCENER

I tradisjonsrike Major-Stuen i Fredrikstad gikk det noen hakk villere for seg enn på Frogner, og resultatet sendes 23. oktober. Det rant visstnok noe snørr og tårer mens Hellstrøm svingte knivene. Innehaver og kokk, Markus Nagele, satte maten i vrangstrupen, men lot seg villig herse med av Bagatelles myndige sjefskokk, og det hjalp lite at Nagele har 18-årig fartstid på stedet, snarere tvert i mot. Hellstrøm oppsøker ikke veldrevne etablissementer uten forbedringspotensiale, og på Major-Stuen hadde Markus Nagele gått grundig tom.

– Spenn fast setebeltene! De første minuttene av programmet vil garantert inneholde sterke scener. Det var like før jeg begynte å grine da det sto på som verst, uttalte en ærlig Nagele til Fredriksstad Blad i en innspillingspause.

Hellstrøm og kamerafolket etterlot en utmattet, men likevel inspirert restaurant i østfoldbyen.

– Det var veldig lærerikt – og tøft – men hva gjør man ikke for sine gjester? Det er jo det alt handler om, ikke sant? Jeg har kommet på rett spor igjen, takket være TV3-opplegget.

Også Hellstrøm var fornøyd etter seansen i Fredrikstad. Han mener at de ansatte, sjefen inkludert, opptrådte veldig lydhørt – og dermed kan gå lysere tider i møte.

Til slutt siterer vi mer enn gjerne den danske matjournalisten Anders Holst Markussen: ”Mon tro om det norske kjøkkenet en dag – sett fra en manns synsvinkel – kunne bli like vakker og næringsrik som den norske kvinnen?”