Lagring av vin, en saga blott?
Selv om de fleste moderne hus ikke er særlig velegnet til lagring av vin, finnes det jo fortsatt en del gamle hus, med gråsteinsmurer og potetkjeller. Sistnevnte er sjelden fylt med poteter i 2008, så her har du frigjort areal med alt som skal til for å gi god vin optimale forhold for å eldes med ynde. Men er det strengt tatt nødvendig i dag med det vinutvalget som finnes, å lagre vin.? Er ikke de fleste viner drikkeklare når vi henter dem over disk?
Jo, faktisk vil mindre enn 1 prosent ( noen ville si 1 promille)av vinene som selges over disk på polet eller fra vinkartene på landets hoteller og restauranter vinne på å legges i kjelleren. Problemet er at denne ene prosenten fortsatt er der, og representerer de vinene som kan gi kundene de største opplevelsene, og virkelig yte rettferdighet til retter kokken har strevet med i timevis.
De aller beste vinene trenger som regel en god periode i kjelleren. En del av kvaliteten vi betaler for når vi går til innkjøp av litt finere vin er ikke tilstede før om noen år. Vi betaler faktisk for denne vinens evne til å utvikle sin smak og egenart over tid, slik at den kan vise fram sin uforlignelighet, og gi oss forbrukere en opplevelse
Potensialet slår altså ikke ut i full blomst før tre, fem eller ti år etter at vi har kjøpt vinen, og selv om de smaker OK også i ung alder, i hvert fall noen av dem, er det bortkastede penger å kjøpe dem hvis vi ikke gidder å vente til de blir voksne. Da finnes det flust med drikkeklare konsumviner på markedet.
Dette slo meg med full aktualitet i forrige uke, da jeg sammen med noen kolleger skulle ut å prøve en av hovedstadens nye restauranter. Alt lå til rette for en strålende aften. Påkostet interiør, gode kritikker i avisene, hyggelige servitører og veldig god mat. Og vinkart med alle de riktige navnene. Og hva mener jeg med det? Jo her var Barbaresco, Barolo og Brunello fra Italia, toppklassifisert rød Bordeaux, samt både hvit og rød Burgunder, Riesling fra Tyskland og Alsace, og alle representert ved gode produsenter. Og alle (overdriver litt) vinene var fra 2005. Kartet var altså fullt av viner hvis navn kan få den mest blaserte munnhule til å løpe i vann, og alle sammen var for unge til å kunne nytes fullt ut. For oss var ikke dette noe direkte krise. Vi valgte en enkel og grei vin høyere opp på kartet, og hygget oss med det. Vi jobber jo med dette til daglig selv, og kjenner bakgrunnen. Men det gjør ikke de vanlige kundene våre. Noen av dem har både penger og kunnskap, og de velger sikkert en annen restaurant neste gang. De med penger, men ikke kunnskap vil også merke at de drikker noe som ikke smaker spesielt godt. I realiteten blir de lurt til å kjøpe et kostbart produkt som ikke er ferdigforedlet.
Har vi råd til å gjøre noe med dette? Eller sagt på en annen måte: Finnes det nok kunder som legger merke til dette, slik at det forsvarer seg økonomisk å gjøre et løft?
Jeg mener ja. Vi må innføre den ”gammeldagse” vinkjelleren igjen. Se på vinen vi kjøper inn som en naturlig investering på lik linje med stoler og bord, som jo faktisk avskrives over 5 år, og i hvert fall ikke øker i verdi.
Og når det gjelder rekruttering til restaurantene våre vil det være et kjempepluss for de som svinger seg. Slik konkurransen er nå om de beste folkene vil jo en vinkjeller være et topp rekrutteringsargument. Mang en utdannet vinkelner ville falle i staver over en slik oppgave.
Gjør vi dette kan vi kanskje om 5 år gå på restaurant og fortsatt drikke de utmerkede vinene fra 2005, men da i en utgave der de smaker som de skal.
