De lager den nye vinen
 |
| Nicolas Mahé de Berdouaré er fransk med bergensk mor, og jobber nå i Vinhuset Nofra. Han holder mange vinsmakingskurs for ivrige nordmenn. – Livet er for kort til å drikke dårlig vin. Da tar jeg heller et glass vann, sier Nicolas. Her med et utvalg av gode viner fra Bordeaux som er å finne på Vinmonopolet. |
Nå har salget snudd, og er på vei oppover. Han tror folk nå har prøvd alt det nye, og vender tilbake til opprinnelseslandene – til Frankrike, Italia og Spania:
– De gjenoppdager dem så og si.
God grunn
– I Bordeaux har man laget vin i 2000 år, og det er ikke uten grunn. Man har et spesielt godt utgangspunkt, i jordsmonn, klima. Men vinen derfra ble gjerne klassifisert som god, men dyr her i Norge, samt at den trengte lagring. Jeg vil gjerne vise at det finnes noe i alle prisklasser. Og at mange kan drikkes nå! Men samtidig må folk lære seg å være tålmodige. Vin er en god investering. Og så er det en morsom investering: Kjøp 12 flasker, og smak på en hvert år. Det er spennende. Og kjøper du såpass mange, har du nok til å dele med andre også, sier Nicolas. Han hevder at det er derfor han er en vinmann:
– Det er gøy å dele en opplevelse, og spre glede. Det er sosialt. Vin er mer sosialt enn brennevin; det tar du et glass av alene. Og så får vin folk til å åpne seg, sier han entusiastisk inntrengende.
– I Bordeaux har man laget vin i 2000 år, og det er ikke uten grunn. Man har et spesielt godt utgangspunkt, i jordsmonn, klima. Men vinen derfra ble gjerne klassifisert som god, men dyr her i Norge, samt at den trengte lagring. Jeg vil gjerne vise at det finnes noe i alle prisklasser. Og at mange kan drikkes nå! Men samtidig må folk lære seg å være tålmodige. Vin er en god investering. Og så er det en morsom investering: Kjøp 12 flasker, og smak på en hvert år. Det er spennende. Og kjøper du såpass mange, har du nok til å dele med andre også, sier Nicolas. Han hevder at det er derfor han er en vinmann:
– Det er gøy å dele en opplevelse, og spre glede. Det er sosialt. Vin er mer sosialt enn brennevin; det tar du et glass av alene. Og så får vin folk til å åpne seg, sier han entusiastisk inntrengende.
Nyt en flaske
Nicolas driver Vinhuset Nofra, som importerer franske viner også fra andre områder enn Bordeaux, og holder dessuten vinkurs og smakinger rundt om i landet. Han synes folk kan være litt redde for å prøve noe nytt. Eller dyrt.
– Nyt en dyr flaske vin en gang i blant. Og drikk for all del ikke dårlig vin, til det er livet for kort. Da tar jeg heller et glass vann, hevder han.
– Men hvordan lære hva som er en god vin?
– Det er mange som vil lære. Som nybegynner bør du ta det med ro. Tenk på at det er selve læringsprosessen som er morsom! Et vinkurs setter folk på riktig spor, og så kan de arbeide videre på egenhånd med å lære seg for eksempel å smake.
Selv har han lært å bli ydmyk, sier han.
– Jo mer du lærer om vin, jo mindre skjønner du at du kan. Du lærer å bli ydmyk, til å ha respekt for det som har vært gjort – dem vi har lært av. Vin er historie, skjebne, jordbruk. Og, som franskmennene sier: En middag uten vin er som en dag uten sol, sier Nicolas Mahé de Berdouaré, og lar oss møte to av dem som sørger for at vi har de edle dråpene å nyte.
Nicolas driver Vinhuset Nofra, som importerer franske viner også fra andre områder enn Bordeaux, og holder dessuten vinkurs og smakinger rundt om i landet. Han synes folk kan være litt redde for å prøve noe nytt. Eller dyrt.
– Nyt en dyr flaske vin en gang i blant. Og drikk for all del ikke dårlig vin, til det er livet for kort. Da tar jeg heller et glass vann, hevder han.
– Men hvordan lære hva som er en god vin?
– Det er mange som vil lære. Som nybegynner bør du ta det med ro. Tenk på at det er selve læringsprosessen som er morsom! Et vinkurs setter folk på riktig spor, og så kan de arbeide videre på egenhånd med å lære seg for eksempel å smake.
Selv har han lært å bli ydmyk, sier han.
– Jo mer du lærer om vin, jo mindre skjønner du at du kan. Du lærer å bli ydmyk, til å ha respekt for det som har vært gjort – dem vi har lært av. Vin er historie, skjebne, jordbruk. Og, som franskmennene sier: En middag uten vin er som en dag uten sol, sier Nicolas Mahé de Berdouaré, og lar oss møte to av dem som sørger for at vi har de edle dråpene å nyte.
|
|
| Pascale Peyronie er fjerde generasjon vinmaker på Château Fonbadet. Hun er advokat, men vendte hjem til vinen og markene i Bordeaux: – Dette er hjertet mitt og røttene mine, sier Pascale. |
Pascale Peyronie er en mørk, vakker advokat som vendte hjem og tok over vinslottet Château Fonbadet som fjerde generasjon etter å ha tatt universitetsdiplom i vin. Det var aldri tvil i hverken sjel eller hjerte.
– Vin er en lidenskap. Jeg sammenligner livet mitt med Obelix. Han falt i gryten med styrkedrikk som barn, jeg falt i en annen magisk drikk, vin. Min jobb er å oversette minnet av jorden som druene vokser i, til vin. Jeg og mine forfedre er bare en liten del av maskineriet, små tannhjul i et større hele. Vinproduksjon er for meg mye mer enn business. Det er hjertet mitt og røttene mine, sier Pascale intenst.
Familieeiendommen er 20 hektar, og ligger i de samme gunstige forholdene i Pauillac-Medoc som andre og langt større konkurrenter. Der dukker sammenligningen med de tapre gallerne Obelix og Asterix opp igjen.
Romerne
For, som Pascale sier:
– Vi er så og si omgitt av romerne: De store vinprodusentene. Det er vanskelig for oss unge, som vil overta eiendommer som har vært i familien, fordi arveavgiftene er så høye. Men jeg føler også at vi har et annet følelsesmessig forhold til vinen vi lager, enn vinslott som eies av store selskaper.
For, som Pascale sier:
– Vi er så og si omgitt av romerne: De store vinprodusentene. Det er vanskelig for oss unge, som vil overta eiendommer som har vært i familien, fordi arveavgiftene er så høye. Men jeg føler også at vi har et annet følelsesmessig forhold til vinen vi lager, enn vinslott som eies av store selskaper.
 |
| Jérôme Caquineau er tidligere proff-ishockeyspiller som giftet seg inn i vinfamilien Theil på Château Poujeaux. Han jobber også for å fremme vinene fra hjemdistriktet. |
Til Norge tok hun med seg fire årganger: 1996, 1997, 1999 og 2001. Hittil er det bare 1996-årgangen som har vært å få på polet, der den har solgt bra, fått terningkast 5 i de store avisene, og kalt «den beste Bordeaux-vinen i polets vanlige basisliste» av Dagens Næringsliv. Snart ikke er mer igjen av. Derfor kommer nå 1999 og 2001 inn i hyllene.
Jérôme Caquineaus historie er den stikk motsatte: Han er proff-ishockeyspilleren som giftet seg med datteren på vinslottet. Det vil si: Vinslottene. For svigerfaren, François Theil, eier både Château Poujeaux og Château Arnauld i Haut-Medoc-området og er tredje generasjon vindyrker.
– Jeg lærte vinbransjen å kjenne for åtte år siden. Jeg gikk tre år i lære, og begynte som vinhandler i firmaet La Boisseraie. Det er interessant, et helt annerledes liv. Det er en liten verden: Fordi du er med på å lage en vin som Château Poujeaux, så «kjenner» alle deg – over hele verden, sier Jérôme.
Han spilte profesjonell ishockey i en årrekke, men nå er det vinens verden han føler seg mest hjemme i.
Velger vin med kvalitet
(NTB Pluss) Nordmenn kjøper enten for å bælme eller for å nyte. De sistnevnte kan være glad de bor i Norge.
|
|
| Vindrikkerne søker tilbake til Frankrike, Italia og Spania nå. Der har vindyrkingen årtusenlange tradisjoner. Foto: AFP/SCANPIX |
– Det blir nesten som å handle aksjer! Det er folk som spekulerer i dette. Men i Norge kan du få veldig bra vin til meget rimelig penge, sier Anita Aasland, vinelsker som driver Raumergården hotell i Ask i Gjerdrum sammen med mannen.
Det var der innehaverne av 21 franske vinslott samlet seg for en tid tilbake, til et mini-vinexpo, hvor vinklubber fra hele østlandsområdet busset seg for å prøvesmake et knippe gode bordeauxviner. Til femretters middag smakte gjestene seg gjennom årgangene som de 21 vinslottene presenterte. Og de franske vinslotteierne var positivt overrasket over det høye kunnskapsnivået blant de norske vinelskerne som deltok.
– Hva er trenden blant norske vinelskere?
– Folk blir mer og mer opptatt av kvaliteten på det de drikker. Samtidig er nordmenn storkonsumenter av pappvin! Det er en polarisering mot enten kvalitet eller kvantitet, fastslår Aasland.
Mens pappvinhangen nok henger sammen med nordmenns frilufts- og hytteliv, der pappvin nok er mer praktisk enn å håpe at vinflaskene ikke knuses på veien, så er det en trend i at folk kjøper dyrere viner.
– Prissjiktet som ligger mellom 90 og 120 kroner taper litt marked. Folk kjøper dyrere viner, over 150 kroner, sier Aasland.
