Vil matsvinn til livs:
– Hoteller har begynt å gå på skattejakt hos oss
Kokkene på de norske hotellene begynner å bli stadig mer bevisst på hvor mye mat som kastes i løpet av et år. Derfor har Strawberry og Thon Hotel inngått avtaler med Plateful, som jobber med «upcycling» av mat og leverer en plattform som skal hjelpe bransjen med å unngå svinn.
– Nå venter vi på Scandic, sier grunnlegger og CEO Lars-Kristian Leiro i Plateful og smiler.
Det lille selskapet i Moss omsatte for 120 millioner kroner i 2024 og ble nylig den fjerde grossisten i Norge som har blitt tildelt «Kutt matsvinn»-beviset.
– Hoteller har begynt å gå på skattejakt hos oss. Her finner de alltid spennende tilbud fra overproduksjonen hos produsentene i bransjen.
– Ting har likevel gått tregere enn jeg hadde håpet på, innrømmer Leiro når Hotellmagasinet besøker grossisten som startet med salg av mat som egentlig skulle ende på dynga i 2018.
– Markedet er veldig personavhengig, og vi må treffe på de riktige personene som er villige til å legge ned en ekstra innsats.
– Vi hadde håpet på mer engasjement fra bransjen. En tredel av maten som er produsert for menneskelig konsum går til spille.
Han møtte stadig på problemene selv i sin tidligere rolle som markedsdirektør i Asko Norge.
– Det er snakk om enorme mengder til verdier på rundt 21 milliarder kroner i året, sier Leiro.
– Og det burde være enkelt å ta tak i det. Avtalene med leverandørene var ikke like utfordrende som å faktisk få folk til å kjøpe produktene vi hadde laget med overskuddsmat.
Har funnet sin plass
Plateful har sikret seg avtaler med godt over 100 leverandører av mat som på en eller annen måte ikke kvalifiserer for å leveres til kundene, selv om den er fullt spiselig.
– Vi kjøper råvarer som har en liten verdi i markedet og gjør den mer verdifull. Sammen med produktutvikleren vår finner vi muligheter for at råvaren skal bli attraktiv for forbruker og kunde.
– Det er miljøvennlig, har med seg økonomiske insentiver og en sosial verdi med at vi reduserer matsvinn og dermed også klimagasser.
Leverandørene i mat- og drikkebransjen er under et konstant press fra kundene og det ender ofte med overproduksjon fordi matprodusentene er redde for å miste gode avtaler om de ikke har varer tilgjengelige til enhver tid.
Samtidig har bransjen store utfordringer og mange regler.
– I den ordinære varekjeden er det mange utfordringer. Det kan være på grunn av størrelsen på råvarene, at de for eksempel ikke passer i forpakningen.
– Krav fra restauranter og grossister om utseendet og tilgjengelighet av varer. Derfor har produsentene ofte en buffer for å ikke falle på listene til kundene sine. Da kan den bufferen ende opp med å ødelegge statistikken for matsvinn.
– I vår verdikjede deles holdbarhet inn i tre faser. Produsenten har første andel, grossisten den andre og detaljisten den tredje. Hvis produsentene ikke får varen til grossisten før datoen, vil ikke grossisten kjøpe produktet.
– Da kan vi ta over og selge til horecamarkedet eller utvikle nye produkter av de råvarene.
Her kommer selskapet til Leiro inn i bildet. Han vil ta seg av all overskuddsmaten og kjøper det for en billigere penge av produsentene.
– Vi har opprettet en aksept i bransjen. Går Plateful tom for varen, så er det positivt. Da har vi reddet den varen. Det er stor forskjell fra kravene som stilles til produsentene.
Mer enn bare mat
Plateful har funnet sin plass i varestrømmen og hjelper mat- og drikkebransjen med å sørge for å redusere svinn.
Selskapet driver ikke bare med upcycling av råvarer, men har egne biler for logistikken av varene, en produktutvikler som stadig lager nye konsepter for kundene og teknologiløsninger som skal gjøre det enklere for bransjen å ta tak i problemene rundt matsvinn.
– Vi startet med Millum sin salgsplattform for å nå ut til bransjen. Målet er å lage vår egen på sikt, sier Anette Hagen
Hun er leder for marked og bærekraft og forteller at brorparten av volumet til Plateful kommer inn gjennom en løsning de selv har laget for bransjen.
– Vi startet i den andre enden og laget en innkjøpsplattform hvor alle leverandørene kan laste opp sine varer. Der forhandler vi med produsentene. 80 prosent av volumet vårt går gjennom den plattformen, sier hun.
Samtidig har de lansert en industrisalgsplattform for å tilrettelegge for at industribedriftene kan kommunisere seg imellom.
– Et slakteri kan for eksempel ha solgt 70 prosent av et dyr før det slaktes. Da er 30 prosent på spotsalg, og de må ringe eller sende e-poster med andre i bransjen. Denne løsningen er en arena hvor alle disse 30 prosentene kan lastes opp og bransjen kommuniserer seg imellom der.
Det kan hjelpe industrien med å effektivisere spotsalget og til og med tjene ekstra penger ved å unngå nedfrysing av råvarene.
– Plattformen fungerer for all næring i verdikjeden. Fisk, grønnsaker, kjøtt, «you name it». Det øker hastigheten på «industri til industri»-salg, gir mindre svinn og høyere verdi.
