– Hotellet vårt ble kalt verdens åttende underverk

– Det var stor stas å begynne på byens fineste hotell, eller verdens åttende underverk som vi også ble kalt. Jeg husker godt første dagen, da jeg møtte de jeg skulle jobbe med. Det var en herlig gjeng, sier Signe Kroknes.

Hun var en av de første som ble ansatt da Royal Garden Hotell (nå Radisson Blu Royal Garden) åpnet i 1984, og hun er fortsatt stolt arbeidstaker på hotellet midt i Trondheim.

– Vi kollegaene fikk god kontakt fra første stund, og dette bidro til å skape den gode kulturen man etter hvert følte at lå i veggen. Det gjorde at flere returnerte både en og to ganger etter å ha prøvd seg andre steder, sier hun.

Møtte mange kjendiser

Alle skulle på Royal Garden på den tiden, og kjente gjester fra inn- og utland kom innom.

– Vi fikk sjekke inn mange celebriteter, som for oss var veldig stort. Vi fikk dermed innblikk i en verden som opplevdes glamorøs bare ved å være på jobb, og det var ikke alle forunt å oppleve den gang, sier hun.

Signe hadde et og et halvt år erfaring fra et annet hotell da hun begynte på Royal Garden Hotell, og overgangen var stor. Her fikk hun mange flere kollegaer, og tempoet var høyt fra første stund. Dette passet henne ypperlig.

– Vi hadde relativt strenge sjefer som stilte høye krav til oss. Dette førte til et godt samhold blant oss kollegaer, og vi stilte alltid opp for hverandre når noen ble syke, sier hun.

Lærte av sine feil

Den første tiden var det mye utskifting av folk, men de var en hard kjerne som sørget for å dra lasset videre. De sto alltid parat til å lære opp nye ansatte i hotellets verdier.

– Vi hadde stor respekt for de som hadde mer erfaring og ønsket å se på dem som gode rollemodeller, sier hun.

De lærte også at serviceyrket ikke er for pyser.

– Man måtte tåle mye kjeft, og vi lærte å ta tilbakemeldinger på alvor. Vi ble handlekraftige, sier hun.

Dette kunne også skje internt. Gjorde man en feil, så gjorde man sjelden den samme en gang til.

– Jeg husker at jeg fikk feil på kontantoppgjøret mitt en gang. Jeg måtte betale manko av egen lomme, da det var jeg som hadde kassaansvaret, selv om flere brukte samme kasse, forteller hun.

Fast base i resepsjonen

Det var heller ikke kultur for å gå til sjefen å klage. Var det konflikter, ryddet de opp i dette selv.

– Vi sa heller aldri at vi var slitne, men backet hverandre når det buttet litt imot. Vi gledet oss til å jobbe med hverandre på skiftene, da vi hadde en egen omgangstone og kjente hverandres styrker og svakheter. Det gjorde oss til et godt team, sier hun.

Helt fra starten har Signe hatt sin base i resepsjonen, og hun har også jobbet noen år på kurs- og konferansebooking.

– Jeg fikk etter hvert to barn, og da de ble litt større takket jeg ja til mer ansvar som Service Manager og senere Front Office Manager. Det er Front Office Manager jeg fungerer som i dag, sier hun. 

Usaklige tilbakemeldinger

I dag består jobben til Signe i å ha personalansvar for rundt 20 personer og tre skift som skal bemannes året rundt.

– Jeg jobber med å ivareta våre standarder fra kjeden og implementere nye rutiner i teamet. I tillegg er jeg bindeledd til alle andre avdelinger på huset, sier hun.

Det er også Signe som håndterer de fleste av hotellets reviews på sosiale medier.

– Dette er en jobb som krever mye innsikt i de forskjellige gjestenes reaksjonsmester. Jeg syns det er inspirerende å skulle rette opp et dårlig inntrykk med å være talerøret utad, selv om noen tilbakemeldinger er direkte usaklige, sier hun. 

Den menneskelige kontakten forsvinner

Selv om skallet på utsiden er det samme, har hotellet innvendig forandret seg mye. I løpet av tiden Signe har jobbet der, har hotellet vært gjennom tre store renoveringer, som har tatt hotellet inn i tiden vi lever i nå.

– Resepsjonen er digitalisert på flere områder, og til og med økonomi er integrert i vårt arbeidsfelt. Snart får vi self check in og check out, så den menneskelige kontakten er i stor grad på vei ut. Det er ikke jeg personlig så glad for, sier hun.

Signe tror fortsatt alle mennesker liker å bli sett og ønsket personlig varmt velkommen. Selv om det kun er for en natt på et hotell.

– Dette kommer til uttrykk i alle reviews jeg behandler også. Smilet og vennligheten får du ikke ved å taste inn navnet ditt i en automat, sier hun.

Som å stå på en scene

Så selv om hverdagen kanskje blir enklere, mener hun effektiviseringen går litt på bekostning av den personlige relasjonen som ofte er helt avgjørende for om gjesten velger samme hotell ved neste opphold.

– Jeg brenner for at hotellet går bra og for at vi skal være førstevalget for gjester som kommer til byen. Jeg pleier å si at det er litt som å gå på scenen hver dag når du jobber i en resepsjon, sier hun.

Du blir hele tiden målt mot det du sier eller ikke sier og gjør.

– Du må ha fokus på å være den beste utgaven av deg selv, også på en dårlig dag med mye stress, sier hun.

Signe legger til at hun er glad for å ha hatt en arbeidsplass hun føler har latt henne og andre få lov til å være seg selv fullt ut. Det har alltid vært god takhøyde for egne meninger. 

Givende å gi andre en sjanse

– Hemmeligheten med å holde ut så lenge på samme arbeidsplass tror jeg bunner i at jeg selv er en dedikert og samvittighetsfull person, sier hun. 

Hun legger til at hun liker å bli kastet ut i forskjellige oppgaver hver dag, og at hun setter pris på at hun får brukt mange sider av seg selv i jobben.

– Jeg føler fortsatt at jeg har mye å gi og jobber best med mange baller i luften, sier hun.

Målet hennes nå er å engasjere flere til sin spennende bransje, da rekrutteringen dessverre er dalende.

– Jeg har brukt mye tid på å være i dialog med NAV og andre kanaler som har kandidater som av en eller annen grunn har falt utenfor arbeidslivet. Det oppleves veldig givende å kunne se personer som lykkes fordi man har gitt dem en sjanse, avslutter hun.