Vokter en juvel

At hotellindustrien skulle bli Eirik Bergvolls levebrød var han ikke i tvil om. Med en hotellmann til far, og med flere år i oppveksten med postadresse Kuwait, visste han godt hva han gikk til. Han har, i følge eget utsagn, surret rundt på hoteller siden han var liten. En Bachelor of Science i Hotel Management ved University of Surrey i England ble gjennomført, før han satte kursen for en karriere i hjemlandet. CV-en forteller om stillinger som driftssjef på Park Sandefjord, hotelldirektør på Rica Molde, ett år på hovedkontoret og snaue fire år som direktør på Holmenkollen Park Hotell Rica. Etter mange år i Rica-kjeden ønsket Bergvoll å komme seg ”ut”. Det begynte å verke i nomaden.

- Det er en sannhet i at har man først vært ute så vil man ut igjen, forteller han, da vi møter ham en tidlig sommerdag, i Litauens hovedstad Vilnius.

Fikk en juvel

Rett ved siden av byens flotte rådhus ligger Radisson SAS Astorija Hotel. Denne sommeren har hele plassen blitt oppgradert og forskjønnet med brostein.

Før Rica var det Radisson SAS som var Bergvolls arbeidsgiver. Den tapte sønn kontaktet sine tidligere kollegaer for å sjekke ut mulighetene om et opphold utenlands. Som takk for tilliten fikk han tilbudet om å bli hotelldirektør ved ærverdige Radisson SAS Astorija Hotel, i den vakre baltiske byen Vilnius.

- Hvis jeg ville ut i et internasjonalt miljø måtte jeg bytte kjede. Jeg tok kontakt med SAS, og fikk en liten ”juvel”, forteller hotelldirektøren. Sammen med kone og en fem år gammel sønn flyttet han sommeren 2005 til Vilnius i Litauen, en by som også blir omtalt som ”Lille Roma”. Han stortrives. Sønnen går på internasjonal førskole og kona studerer russisk og er aktiv i hovedstadens internasjonale miljø. Mangt et barnehjemsbarn i Vilnius og omegn er glade for disse kvinnenes tilstedeværelse.

Selv har Bergvoll tidvis lange dager på hotellet. Han er en synlig sjef, som synes det er gøy å være på jobb. Både i forhold til de daglige oppgavene ved hotellet, eller på representasjonsoppdrag for hotellet ved ulike anledninger.
- Det blir mye coctailparties, forteller Bergvoll og smiler.

God bemanning

Denne staselige trappen med smijern som slynger seg oppover i etasjene er mye morsommere å bruke – enn heisen.

Hundre personer får sin lønn fra Astorija. Mange av dem har høy utdanning. Bemanningssituasjonen ved hotellet er god, skal vi tro hotelldirektøren.
- Det er en stor forskjell fra Norge i hvordan vi kan bemanne. Vi har for eksempel egen baker og patisserie her på hotellet. Personalkostnadene er lave her borte, forteller Bergvoll. Det er hard konkurranse om å rekruttere de beste. Tjue prosent, eller cirka 300.000 litauere har valgt å tjene til livets opphold utenfor hjemlandet. Mange av disse har også høyere utdanning og gode kvalifikasjoner, som hjemlandet gjerne skulle benyttet seg av.

- Det er et håp om at de kan komme tilbake, sier Bergvoll.
Han kan fortelle at familien var skeptisk før de kom til Litauen. Et land de ikke kjente noe særlig.
- Vi har fått mye igjen for å vise respekt og interesse for deres kultur. Å lære seg noen fraser blir tatt godt i mot. Litauere er utrolig hyggelige mennesker, forteller han. Som synes det er synd at en liten gruppe bidrar til å gi litauere rykte som et kriminelt folkeslag.
- Det er overraskende lite kriminalitet i byen, mener han. Det er uhyre sjelden både bekjente og hotellgjester opplever noe ubehagelig i byen, føyer han til.

A+ i standard
Til tross for en majestetisk beliggenhet i Litauens hovedstad er det forsvinnende få litauere som velger å sove en natt på hotellet.

Suitens badeværelse er en drøm for alle som liker å boltre seg i litt luksus.

- 30 % av markedet vårt er i Skandinavia, resten består hovedsakelig av Tyskland, England og USA, forklarer Bergvoll. Den største andelen turister som besøker Litauen er polakker. Heller ikke de velger SAS-hotellet som tak over hodet. I løpet av Hotellmagasinets opphold syntes det å være amerikanske dialekter å høre i ”hver en krok”.
Selv fikk vi fornøyelsen av å sove i samme seng som en herremann ved navn Bush visstnok også en gang har ladet batteriene sine.


Om USAs sjef sover godt om natten vet vi ingenting om, men det gjorde definitivt vi. Under sitt opphold i Vilnius hadde Mr.

Den som sover synder ikke. Her har Bush sovet.

Bush ingen grunn til å klage på verken madrass eller fasiliteter. Hotellets romstandard er upåklagelig, med en gjennomtenkt og klassisk innredning. Oppgraderingene skjer kontinuerlig og Bergvoll begynner ivrig å tegne og forklare oss om ideer han har for hotellrommene, som ligger både i hotellets opprinnelige hoveddel, samt at en rekke rom ligger i nabobygningen.

Hemmelighetsfull
Eirik Bergvoll tror han vil være klar for nye utfordringer om en to-tre år.
- For å sikre kontinuitet. Da ønsker jeg meg videre i systemet, forteller han. Og smiler bare lurt når vi spør hvor han kunne tenke seg, når den tid kommer. Her må vi visst bare gjette… Enn så lenge skal han nyte tilværelsen i Vilnius, og ta vel i mot både statsoverhoder og herr og fru Hansen, Olsen og Andersen. Det kommer mange prominente gjester til hotellet, som stiller store krav.
- Det er viktig å ikke glemme den ordinære gjesten. Det er der volumet er, mener Eirik Bergvoll. Som mer enn gjerne stikker innom frokostserveringen hver morgen for å hilse på sine gjester. Jobber lange dager, og velvillig representerer sin arbeidsgiver i sosiale sammenhenger. Innimellom nyter han livet i utlendighet, og får arbeids- og livserfaringer som kanskje ikke er så enkle å få her hjemme, til venstre for svenskegrensa.