Norsk vinbonde

Publisert Sist oppdatert
Ingress:

 

Hvis han lykkes, kan norsk jordbruk se frem til en ny og spennende næringsvei. Entusiasmen og optimismen er det i alle fall ingenting å si på. 

 

Vi befinner oss på ett av landets sørligste punkt. Oppover dalen langs fylkesvei 43 noen få kilometer nord for Lyngdal, for øvrig nabokommune til Lindesnes, åpner dalen seg. En håndfull bønder driver tradisjonelt. Oppover lia, i den varme solhellinga, står umiskjennelig rader med vinranker og bringer tankene hen mot langt sydligere breddegrader. Vinbonden på Kvelland, Knut Helge Thompsen er ivrig entusiast. Gården ligger i en skråning mot sør, kun 20 meter over havet.

 

INTERNASJONAL HJELP

Han samarbeider med forskere både i Tyskland og Sveits for å komme frem til vindruesorter spesialtilpasset vårt klima, noe som i kommersiell og tradisjonell forstand vel må kunne kalles arktisk jordbruk.

– Det eksperimenteres med å utvikle druetyper som passer klimaet her i nord. I sentraleuropa har det i en lengre periode blitt arbeidet med å fremstille nye resistente vindruesorter, for å redusere sprøytemiddelbruken og forurensningen av grunnvannet. Etter flere års testing ved forsøksstasjonene er det noen få som slipper gjennom nåløyet, og blir testet ut i større beplantinger. Vindrueplanter skal ha en passe modningstid for å kunne produsere en god vin. For tidlig modning gir en tam og dårlig vin, mens for sent modning gir høy syre og usmak, forklarer Thompsen.

Så noen få sorter som ikke kom gjennom nåløyet ble sortert bort fordi de modnet for tidlig.

– Etter litt detektivarbeid og personlig kontakt med forskere har vi nå på Kvelland Vingård flere av disse tidlige vindruesortene for rødvinproduksjon. Søster krysningene til disse sortene har vist en særdeles god vin i Tyskland, så potensialet er stort. Lykkes vi med dette vil vi snart kunne nyte vår egen rødvin av druesorten Cabernet Knut, sier han.

Hvis han lykkes med uttestingen av disse nye vindruesortene, kan grunnlaget være lagt for en helt ny næringsvei innen norsk landbruk.

 

SPESIALTILPASSET

– I Norge har vi mulighet for å lage en nisjevin på grunn av vårt klima. Det er velkjent at de norske jordbærene er de beste og at annen norsk frukt har mye fruktaroma. Grunnen er de høye dagtemperaturene med sol kombinert med lave nattetemperaturer. Dette får frukten til å utvikle fruktaroma over en lang modningstid. Druene vil også utvikle fantastiske fruktaromaer som preger de ferdige vinene, sier han.

De nye sortene som testes ut i større beplantinger på Kvelland Vingård har vist seg å kunne gi nok sukker i druene til å produsere en vin til rundt 12 prosent alkohol, uten tilsetning av annen sukker, forteller Thompsen.

 

UTVIDELSESPLANER

Ennå er Vingården i vekst med årlig nyplanting. Etter som det eksisterer en håndfull moderplanter i Tyskland og Sveits av de nye vindruesortene, tar det tid å oppformere det antallet planter som trengs. Enkelte beplantninger må også plantes på nytt etter som sorten ikke er bra nok. Dermed tar det enda noen år før Vingården blir ferdig beplantet med 12 mål og 3-4000 planter.

Ved full produksjon vil det gi 5-6000 helflasker vin.

Å bygge opp en ny næringsvei i upløyd mark, tar tid. Fra Thompsens første spede ide om vin og druer på Sørlandet, har det gått 12 år. Han har fått god og nyttig drahjelp av blant andre Innovasjon Norge og Lygna Næringshage. Vingården slik den fremstår i dag, med tilbud innen servering og opplevelse åpnet første i september i fjor. Tidlig nok til å få med seg julebordsesongen.

 

MER ENN BARE VIN

Noe må man som kjent leve av, og Thompsen har bygget opp en bedrift rundt vingården. I et nybygd lokale foregår en mangslungen virksomhet med utgangspunkt i vinproduksjonen. Vinsmaking inngår selvsagt i tilbudet, vingårdsvandring likeså. Av servering tilbyr gården alt fra de enkleste lunsjretter til fireretters selskapsmeny. Vel å merke til forhåndsbestilte selskaper.

I tilegg selges det drueplanter fra gården. Thompsen har også startet vinimport fra små tyske familievingårder til egen virksomhet. En del selges også til hotell- og restaurantbransjen i nærområdene.

 

MANGE BALLER I LUFTEN

Vin- og planteimporten har satt ham i kontakt med vinindustrien i Pfalz i Tyskland. Og for å utnytte den kontakten arrangerer Thompsen vinturer dit.

– Vingårdene i distriktet er familiedrevne og jeg importerer fra fem, seks forskjellige. Her dreier det seg om viner i hele spekteret fra tørre til milde og søte Spätles, hvitvin, samt diverse musserende viner. Også lette og tyngre fatlagrede røde viner, og spesielle Spätlese rødviner fra dette distriktet.

En ekstra fjær i hatten har han fått fra hjemkommunen; Til Lyngdals tiårs-jubileum fikk han oppdraget å finne to verdige viner.

– Med egen Lyngdalsetikett har denne vinen gått til alle steder med skjenkebevilling her i Lyngdal, og fra september kunne besøkende og fastboende i Lyngdal også kjøpe dem hos Vinmonopolet, avslutter Thompsen.

Teaser:

Hvis han lykkes, kan norsk jordbruk se frem til en ny og spennende næringsvei. Entusiasmen og optimismen er det i alle fall ingenting å si på. 

Main Image:
Thumbnail Image:
Main Image Credit:
Vinbonden på Kvelland, Knut Helge Thompsen, forklarer villig om artenes opprinnelse og vilkår for vindruedyrking i Norge.