Kirkegårdsturisme – et sorgens kapittel

I NHO Reiseliv anses kirkegårdsturismens effekt på hotellgjestedøgn og restaurantbesøk som marginal, ja, begrepet er bortimot ukjent. Det samme gjelder Innovasjon Norge. I utlandet, derimot, snakker man ikke lenger bare om kirkegårdsbesøk, men kirkegårdsturisme. Trenden styrker seg år for år, og interessen stopper ikke ved pårørende og etterkommere. Flere vil ha stille refleksjon og historier.

«MØRK» TURISME

Oppdagelseslysten florerer på kirkegårder i Europa, og det legges stadig mer til rette. For eksempel tilbyr non-profit-organisasjonen Association of Significant Cemeteries in Europe (ASCE) kart og liste over interessante kirkegårder. Der finner vi ingen norske.

Videre gir Heritage Destination Consulting nyttige tips til lokale krefter som vil innlemme kirkegårdene sine i opplevelsestilbudet. Muligheten er ennå ikke oppdaget i Norge.

I mens søker stadig større grupper seg til gravsteiner, mausoleer, kirkegårdsmonumenter og krypter på kontinentet. Fremmedartete begreper dukker opp. Noen snakker sågar om «profesjonelle sørgere» og «mørk» turisme. Og det er slett ikke bare gravene til Jim Morrison, Edith Piaf, Frederic Chopin, Napoleon og andre berømtheter som er populære reisemål. De enorme krigskirkegårdene etter to verdenskriger blir også besøkt av tusener hvert år. Sikkerhetstiltakene ved inngangen til den amerikanske D-dag-kirkegården i Normandie kan best sammenlignes med de vi finner ved internasjonale flyterminaler. Det forteller en hel del om både tiltrekningskraft og symboleffekt.

Kirkegårdsturistene framhever at hver kirkegård er unik. De ser alltid nye inntrykk og nye historier, enten de vandrer på små landsbykirkegårder eller voluminøse soldatkirkegårder.

INTERESSANT NISJE

Kåre Sandvik er prorektor og professor i markedsføring ved Høgskolen i Buskerud, og har dessuten spesialisert seg på hotellnæringen. I likhet med andre Hotellmagasinet har snakket med, har heller ikke Sandvik kjennskap til begrepet kirkegårdsturisme, men tar det umiddelbart til sitt bryst som en interessant nisje.

– Kirkegårder er spennende, fordi de rommer så mye historie og i stor grad også monumentkunst, ofte fra flere hundreår tilbake. Spørsmålet er om ikke hotellene, også i Norge, bør se dem som en tilvekst i opplevelsestilbudet. Så lenge det skjer med verdighet ser jeg ingen problemer med det.

Sandvik kjenner til paralleller, for eksempel hoteller i New York, som informerer om avstanden og enkleste reisemåte til Ground Zero.

– Etter det jeg har forstått, foregår dette stuerent og fintfølende. Man markedsfører ikke plumpt og profitterende på en nasjonal katastrofe, og det må selvsagt gjelde alle steder for sorg, mener Sandvik.

Han tror store operative virksomheter, som hotellene, er nærmest til å informere turister om kirkegårdenes attraksjon. Med andre ord; ta nærområdene bedre i bruk. Han tror dette er en ønsket utvikling også hos kirkevergene.

– Hotellene er de som bør ta initiativ og tilrettelegge for dette. Jeg ser ikke helt hvilke andre som har apparatet og informasjonskanalene til bokstavelig talt å sette kirkegårdene på kartet.

EN PÅSTÅTT TREND

Førsteamanuensis Thor Flognfeldt ved Høgskolen i Lillehammer er noe mindre entusiastisk, og sier at det eneste han forbinder med kirkegårdsturisme er de til dels morsomme gravinskripsjonene i ville vestens Tombstone. Flognfeldt har et anstrengt forhold til begrepet trend som sådan.

– Men i reiselivet og tilliggende næringer elsker man dette, og når media snakker om trend, betyr det som regel bare at et bittelite segment øker. Altså kan det komme en økning fra én til en og en halv prosent innen det kulturelt betingede reiselivet, mens det store flertallet gjør omtrent det samme som i fjor, mener Flognfeldt.

Hva den påståtte trenden eventuelt skulle ha å bety for hotellnæringen i Norge har han ingen høye forventninger til.

– For 30-40 år siden var turisthotellvertene også guider, og etter at den funksjonen forsvant, kom den lokale opplevelsesproduksjonen. Mye står og faller med resepsjonsfolkenes kunnskaper om lokalhistorie og innsikt i hva folk etterspør. Og den kunnskapen har de dessverre ikke.

Etter Flognfeldts oppfatning er det lokale historielaget en totalt undervurdert samarbeidspartner i hotell- og reiselivsproduktene. Her må kjededannelsene ta mye av skylden, synes han. Det er blitt for mye service management og for lite innhold.

– Men også hotell-Norge er nok mer egnet for nisjene enn de såkalte helhetsproduktene, som har til hensikt å skape volum, sier Flognfeldt.

Main Image:

Thumbnail Image: