Marianne nattevakt

”Kjerringa mot strømmen” kaller hun seg som trives med å jobbe alene på natta.

Hotellmagasinet møter Marianne en sur søndagskveld i oktober. Hun har som vanlig syklet sine 15 kilometer for å komme på jobb midt i Trondheim sentrum. Etter en kjapp dusj, er hun klar for å ta fatt på arbeidet som møter henne. Gjestene kommer og går – det er foreløpig rolig på hotellet til Marianne.

– Det er mer enn nok å gjøre også på natta. Som nattevakt er en ikke bare resepsjonist, jeg fungerer som alt mulig menneske. Jeg rydder, arkiverer, tar meg av korrespondanse, jeg serverer også i baren fram til klokka 02.00. Jeg pleier å si at arbeidsoppgavene kommer som en perle på en snor. Så da tar jeg den første perlen også arbeider jeg meg videre framover, smiler hun.

Hun er fullt klar over at nattarbeid kan medføre helsemessige problemer. Nattarbeidere har som regel større sjanse for å få kreft samt å utvikle diabetes og andre livsstilsykdommer. Men for 32-åringen virker det som om natta er det beste for hennes helse. Marianne har epilepsi, i mer enn 15 år har hun ikke hatt anfall og klarer jobben på natta utmerket. Hun forteller at hun er avhengig av å leve et strukturert liv, med trening, nok søvn og regelmessige sunne måltider.

Trening er viktig

– I januar i år startet jeg å sykle hver kveld på jobb, tre mil hver dag, gjør susen. Jeg syklet litt før også, men det ble bare når jeg hadde overskudd til det. Medlemskapet på treningssenteret har jeg kuttet ut, nå henter jeg overskudd ved å sykle tre mil hver dag jeg skal på jobb, litt annen trening blir det også tid til. Jeg konkurrerer litt med meg selv i forhold til å øke intensiteten på syklingen. Da jeg startet brukte jeg en time og femten minutter, rekorden er 33 minutter. Nå bruker jeg førtifem minutter, konstaterer Marianne, som regner seg som en trivselsmosjonist.

Samtidig med egeninnsatsen i trening, er hun også bevisst hva hun spiser og å få nok søvn. Før hun starter på sine åtte netter i sammenheng, har hun allerede snudd døgnet. Lørdag natt ble innledet med en lang film-maraton for å holde seg våken, for å sove på dagen før nattvaktsperioden. Etter nattevaktsperioden på åtte netter, har hun seks døgn fri. Hun sier at hun tror at lengden på nattarbeid gjør at hun blir mindre sliten enn om hun kun jobbet tre netter på og eventuelt to netter fri.

– Frokosten ble inntatt klokka halv sju i kveld, jeg sov mine åtte timer og er nå opplagt til å jobbe gjennom hele skiftet. Jeg liker å være opplagt allerede første natta jeg er på, en vet aldri hva som skjer. Jeg pleier å si at jeg har jet-lag to ganger i løpet av en måned, så det går veldig bra, understreker hun.

Søvn, trening og god og ernæringsriktig mat, gjør at hun overhodet ikke har noen problemer med å jobbe nattskift. Matpakken har hun allerede lagt i kjøleskapet, en matpakke hun fordeler utover det lange skiftet på ni timer.

– Jeg har tro på tre korte måltider i løpet av de timene jeg er på jobb. Matpakken inneholder hjemmebakt brød med maget kjøttpålegg, frukt, grønnsaker og en yoghurt. Også må jeg ha noe varmt, gjerne en rett-i-koppen, for eksempel en pastarett. Får jeg i meg kalsium, frukt og grønnsaker samt fiber, holder jeg blodsukkeret stabilt gjennom hele skiftet.

Hjelpen et tastetrykk unna

Hun innrømmer at fristelsene er mange på hotellet, med både lett tilgjengelig softis og popkorn.

– Det er en skikkelig test på viljestyrke, flirer hun. Marianne trives i sitt eget selskap og liker å jobbe alene, forteller hun på spørsmål om det ikke er ensomt å jobbe alene når de aller fleste av oss sover. Hun innrømmer at det er enklere for henne som bor alene.

– Det er mulig at jeg ville tenkt på en annen karriere hvis jeg fikk mann og barn. Jeg har ikke noen planer om verken mann eller barn, men en skal aldri si aldri, sier hun og benekter at hun opplever det som kjedelig å jobbe alene.

– Jeg kjeder meg aldri, det er godt å ha tankene sine for seg selv, det er rett og slett koselig med egne tanker. Også slipper jeg unna alle personalkonflikter, smiler hun lurt. Smilet og latteren er aldri langt unna resepsjonisten. Det er også ”våpen” hun bruker når det oppstår ubehageligheter på natta.

– Jeg er overhodet ikke redd her jeg sitter midt i Trondheim sentrum alene på natta. Døra til hotellet er stengt, jeg åpner ikke for hvem som helst, samtidig er det bare en telefon unna til vektere og politi. Vi har fått beskjed om ikke å sette liv og helse på spill under noen omstendigheter. Jeg er trygg her jeg sitter. I løpet av mine ti år som nattevakt har jeg kun opplevd noen få ubehagelige episoder. Jeg pleier å si at 97,5 prosent av gjestene er svært hyggelige, mens de resterende må en lære seg å takle. Livet er nå en gang slik at en lærer av å oppleve, sier en klok 32 åring med 10 års erfaring som resepsjonist.