Lytt til faresignalene

Publisert Sist oppdatert

Kjenner du deg igjen i denne fremstillingen, kan det være et tegn på utbrenthet.

– Alle kan bli utbrent, sier forsker innen stress og utbrenthet, Linn Anette Solberg. Det avgjørende er om man bruker for mye krefter over tid. Og her er det ikke forskjell på positivt stress eller negativt stress. Hver og en av oss har en viss mengde krefter til rådighet, overskrides denne grensen og vi bruker mer krefter enn vi har, kan resultatet være at vi blir utbrent.

Kommer gradvis

Hovedårsaken til utbrenthet er som oftest jobben, men andre sider av livet virker også inn. Det kan være personlige egenskaper, helse, familie, vennerog fritid.Det er den totale belastningensom avgjør hvor mye krefter man bruker. Er man konstant sliten, bør man stoppe opp og reflektere over egen situasjon.

– Symptomene på utbrenthet kommer ikke over natten, fortsetter Solberg. – De kommer gradvis både i omfang ogintensitet. Vi venner oss til stresset, og det blir normaltilstanden. Det tar lengre og lengre tid mellom hver gang kroppen får hvile og vi tar oss inn igjen. Tilslutt blir stress kronisk og over tid er dette svært alvorlig. Det kan i ytterste konsekvens føre til for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og død.

Faresignalene

Før man er kommet så langt er det en rekke signaler som indikerer at det er fare på ferde. Man trenger stadig lengre tid på å ta seg inn, der man tidligere var ”fit for fight” igjen etter en helg, er det ikke lengre nok med en langhelg for å hente seg inn. Kanskje er det ikke engang tilstrekkelig med en real ferie. Andre signaler man skal ta på alvor, er stadig tilbakevendende hodepine, at man føler seg frustrert, personligheten endres, man blir negativ og mister både glød og glede. Man sover dårligere, vekten endrer seg, det samme gjør seksualdriften. Andre fysiske symptomer kan være svimmelhet, pusteproblemer, smerter i muskler, kvalme, tretthet, halsbrann. De mentale symptomene er minst like mange og alvorlige og kan handle om glemsomhet, konsentrasjonssvikt, depresjon og apati, man er hypersensitiv og irritabel, har motivasjonsproblemer og det som tidligere var gøy, gir ingen glede lengre. Og man presterer dårligere og dårligere på jobben. Uansett hvor lange dager du jobber og hvor hardt du presser deg, blir prestasjonene stadig dårligere.

Lytt til de rundt deg

Selvinnsikt kan være en vanskelig øvelse, vi vil helst ikke innrømme for oss selv eller andre at vi ikke er helt på høyden, men som oftest ser både venner, kolleger og ektefelle at noe er galt.

– Lytt til dem, er Solbergs råd. Flere beskriver seg selv som at de er blitt et ”monster” på hjemmebane og har svært lav toleransegrense. Da kan omtanke og bekymring raskt bli ennå en stressfaktor og bli møtt med ”Når jeg kommer hjem vil jeg slappe av, ikke få dette!”, når det ymtes frempå om at man jobber for mye.

– Det er viktig å innse at man trenger hjelp til å komme ut av situasjonen, sier Solberg.

Veien tilbake

Er man utbrent, tar det minst et halvår med mer eller mindre 100 prosent sykmelding for å hente seg inn igjen.Som oftest tar det et par år. Bruker man kortere tid, betyr det enten:

at man ikke var utbrent i utgangspunktet;manklarte å stoppe i tide, eller at man ikke har brukt tilstrekkelig tid til restitusjon oghar dermed ikke hentet seg helt inn igjen.

Begynner man å jobbe for tidlig, vil man ha mindre krefter til rådighet og kroppen er mer vár for belastning enn ved full restitusjon. Dermed kan manletteregå på en smell igjen,og da er sjansen stor for at denne blir større enn den forrige.

Thumbnail Image: