Hva er en yrkesskade?

Publisert Sist oppdatert

Jeg vil i fremstillingen konsentrere meg om yrkesskadene, men det er viktig å være oppmerksom på at også sykdom som følge av skadelig påvirkning i arbeid, har et erstatningsrettslig vern i Norge. Typiske eksempler er løsemiddelskader og asbestskader.

Psykiske skader som følge av traumatiske hendelser på arbeid, omfattes også av reglene.

Det er to regelsett som er fremtredende ved yrkesskader og yrkessykdom. Det er Folketrygdloven og Yrkesskadeforsikringsloven.

Folketrygden
Folketrygdloven skal, på visse vilkår, ivareta alle medlemmer av trygdesystemet, som av en eller annen grunn ikke er i stand til å arbeide. Ved yrkesskader foreligger imidlertid regler som gir disse personene mer omfattende dekning enn andre. Den eneste erstatningsbestemmelsen i Folketrygdloven, såkalt mènerstatning, er kun knyttet til yrkesskade/yrkessykdommer. Dessuten er det slik at varig uførepensjon beregnes på en måte som ofte gjør at skadelidte får mer i pensjon enn andre. Før 2002 var det slik at dette også gjaldt beregningen av rehabiliteringspenger og attføringspenger. Yrkesskadeforsikringsloven

Fra 1990 er enhver arbeidsgiver pålagt å forsikre sine arbeidstakere mot yrkesskade og yrkessykdommer. Det vil si at enhver arbeidstaker har et forsikringsrettslig vern i forhold til yrkesskade og yrkessykdommer som oppstår i arbeid for arbeidsgiver i arbeidstiden.

Det vil bli for omfattende å gå inn på detaljer i Yrkesskadeforsikringsloven og Folketrygdloven. Jeg vil derfor i stedet gi en praktisk vinkling på hva som må gjøres, og hvilke rettigheter man har dersom man blir utsatt for en yrkesskade.

Yrkesskade – vilkår, plikter og rettigheter
En yrkesskade er en skade på legeme som følge av en plutselig ytre påvirkning. Dette kan være så mangt. Eksempelvis kan det være husøkonomassistenten som påføres nakke / ryggskade som følge av fall under rengjøring av hotellrom, snekkeren som påføres kne- eller ankelskade som følge av fall ned fra stillaset, mureren som får hodeskade fordi han får en pall med murstein over seg, osv.

I kravet om ”plutselig ytre påvirkning” ligger det faktum at belastningslidelser som følge av mangeårig tungt arbeid eller langvarig feilbelastning, ikke faller inn under verken yrkesskadebestemmelsen i Folketrygdloven eller Yrkesskadeforsikringsloven.

Ved oppstått yrkesskade, er det viktig at dette blir registrert. Ved alvorlige skader er det naturlig å oppsøke lege eller sykehus. Dette er imidlertid også viktig dersom man har mindre plager. Akutte journalnotater fra lege eller sykehus har svært stor bevismessig verdi, både i forhold til å dokumentere selve ulykken, og plagene som følge av ulykken. Arbeidsgiver skal varsle arbeidstilsyn og politiet, og arbeidsgiver skal også fylle ut skademeldingsskjemaer og sende dette til trygdekontor, og til yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er svært mange arbeidsgivere som dessverre slurver med dette fordi arbeidsgiver er av den oppfatning at skaden er bagatellmessig. Det er derfor viktig at den skadelidte er påpasselig i forhold til dette og sørger for at arbeidsgiver faktisk oppfyller sine plikter.

Journalføring viktig
Dersom skadelidte ikke er i stand til å arbeide i tiden etter ulykken som følge av sine plager, vil han ha krav på sykepenger, først fra arbeidsgiver, deretter fra Folketrygden. I forhold til forsikringsselskapet er det viktig å dokumentere sine plager ved hyppige besøk til lege eller annen behandler. Det er da viktig å påse at plagene journalføres av behandlerne. Dette fordi forsikringsselskapet vil ha dokumentasjon på sammenhengende plager.

Sykepengeutbetalingen skal som utgangspunkt dekke 100 % av lønnen. Maksimalbeløp for sykepenger er imidlertid 6 ganger grunnbeløpet. Dersom skadelidte på skadetidspunktet hadde en inntekt som overstiger dette, eller dersom deler av lønnen var knyttet til mye overtidsarbeid, vil skadelidte kunne ha krav på inntektstapserstatning fra yrkesskadeforsikringsselskapet i sykepengeperioden.

Dersom plagene fremdeles er til stede ett år etter ulykken, og skadelidte fremdeles ikke er i stand til å utføre sitt tidligere arbeid, vil han, dersom han går til behandling med utsikt til bedring, ha krav på rehabiliteringspenger fra Folketrygden. Inntekten vil da i de fleste tilfeller reduseres til 66 % av inntekten på skadetidspunktet.

Dekker utgifter
Samme reduksjon av inntekt vil skadelidte oppleve dersom han etter sykemeldingsperioden eller rehabiliteringsperioden, må omskoleres gjennom yrkesrettet attføring.

Det økonomiske tapet som følge av denne inntektsreduksjonen kan kreves dekket av forsikringsselskapet.

Når det gjelder utgifter som følge av skaden er det slik at trygdekontoret skal dekke det vesentlige av dette så lenge skaden er godkjent som yrkesskade. Dette gjelder typisk utgifter til lege og andre behandlere, som for eksempel fysioterapeut. Andre utgifter som ikke dekkes av Folketrygden kan man imidlertid kreve dekket av forsikringsselskapet. Dette kan være påførte utgifter til hjelp i hjemmet frem til oppgjør skjer, og for eksempel fremtidige utgifter til skifte av dekk på bilen, dersom man etter skaden ikke lenger er i stand til å gjøre dette selv.

Skadelidtes rimelige og nødvendige utgifter til advokat vil som hovedregel dekkes av forsikringsselskapet.

Etter ca. to år vil man i de fleste skadetilfeller kunne vurdere om skaden er varig. Både trygdekontoret og forsikringsselskapet vil da innhente en sakkyndig erklæring fra en lege med spesialkompetanse på den aktuelle skaden, for å fastsette et medisinsk mèn. I forsikringssaken vil legen også vurdere ervervsmessig uføregrad. For å ha krav på mènerstatning, som er en erstatning for tapt livsutfoldelse, er det et vilkår at det foreligger en vesentlig skade. I praksis innebærer dette en medisinsk invaliditet på minst 15 %. Mènerstatningen størrelse er avhengig av hvor alvorlig skaden er.

Standardisert erstatning
Dersom plagene etter yrkesskaden er så alvorlige og varige at skadelidte ikke er i stand til å fungere i noe arbeid, vil han ha krav på uførepensjon fra Folketrygden.

Yrkesskadeforsikringsselskapet må da utbetale en standardisert erstatning for fremtidig inntektstap. Denne standardiserte erstatning er basert på skadelidtes alder, uføregrad og til en viss grad skadelidtes inntekt. Det mange opplever i forhold til denne erstatningen, er at de med høy inntekt ikke får dekket sitt reelle økonomiske tap, mens de med lav inntekt i enkelte tilfeller får en overkompensasjon i forhold til sitt reelle økonomiske tap.

Det som er viktig å merke seg er at forsikringsselskapet ikke er bundet av Folketrygdens vedtak om uføregrad, men vil foreta en selvstendig vurdering av hvilken uføregrad skadelidte er påført som følge av yrkesskaden. Et unntak her gjelder tariffdekning for kommunalt ansatte.

Konklusjon
I saker som gjelder yrkesskade er det vår erfaring at det foreligger mange fallgruver, både i forhold til Folketrygden, og ikke minst, i forhold til forsikringsselskapet. Det er skadelidte som har den såkalte bevisbyrden når det gjelder å dokumentere årsakssammenheng mellom ulykkesskade og plagene, og mellom plagene og det eventuelle økonomiske tapet.
Et av de viktigste råd man kan gi i så måte er å oppsøke lege dersom man har plager etter en yrkesskade. Det er domstolspraksis på at opphold i dokumenterte plager på to måneder, medfører frikjennelse for forsikringsselskapet. Derfor; Ikke vent og se an utviklingen. Det er dessverre svært mange som ikke har hatt krav på de trygdemessige eller forsikringsmessige ytelser, fordi de ikke har ønsket å klage for mye til legen.
 
Advokat Stein Olsvik er partner i Advokatfirmaet Pedersen, Reier & CO AS i Moss. Http://www.apj.no
Thumbnail Image: