- Må ha designen i orden

Blant dem som har god innsikt på området finner vi Lars Helling Arkitekter i Oslo. Kontoret som i dag består av to interiørarkitekter i tillegg til Helling som selv er utdannet arkitekt, har konsentrert seg om å tegnet hotellinteriører i en årrekke. Thon Hotels, Choice og Gøteborg-kjeden Hotel Gothia Towers er faste kunder, og blant de nyeste arbeidene finner vi Quality Hotel 33 på Økern i Oslo. Choice-hotellet som åpnet 6. juni i år, var opprinnelig en kontorbygning fra 60-tallet, i brutalistisk stil – tegnet av Erling Viksjø. Men hvordan fasaden ser ut spiller ifølge Helling ingen rolle for innredningsarbeidet. I dette tilfellet har man valgt å vise den opprinnelige bygningen stor respekt, og da særlig på rommene som er tydelig inspirert av 60-tallet. Innvendig er det lite av det opprinnelige igjen.

En fast vegg med kunstverk av Tandberg samt kjernen i bygget som inneholder bl.a trappeløp, toaletter er imidlertid beholdt. Kjernen er av sandblåst betong, noe som kjennetegner Viksjø.

– Vi måtte rive ut det meste, og rominndelingen er helt ny, forteller han.

Helling legger ikke skjul på at det er snakk om store investeringer i denne type prosjekter. Blant annet måtte man sette inn et helt nytt kjøkken, samt ventilasjon med førsteklasses teknikk – noe som koster mye uten at det er direkte synlig for gjestene, men som må fungere for at de skal komme tilbake. Selv om mange hoteller ser betydningen av å ta tak i utformingen av hotellet, presiserer han at det er et regnestykke.

– Men man må ha designen i orden, sier han, og understreker at dette først og fremst gjelder hoteller i byene der det er stor konkurranse – en konkurranse man fort taper hvis man ikke følger med.

Han mener designbegrepet har festet seg i befolkningen, og at hotellgjestene forventer en helhetlig opplevelse. Men utenfor byene både kan og må hotellene gjerne klare seg med enklere midler, og gjør avtaler direkte med leverandørene uten å gå via designerne.

Når arkitektkontoret blir hyret inn er det gjerne snakk om et helhetlig konsept.

– Vi tar oss av alt av design, og det er sjelden noen ber oss gjøre bare en del av jobben. De som ringer oss, kjenner oss og vet hvordan vi jobber, sier han.

Inspirasjon henter de i stor grad i utlandet, og Helling har blant annet vært mye i London, samt besøkt stort sett det som er av hoteller tegnet av Philippe Starck.

– Og senere i høst skal vi reise til Hong Kong, Bangkok og Dubai for å se på ting der, forteller han.

Trendene skifter forholdsvis fort, og selv om det kan se ut som det meste er ”lov” i dag, vil mange raskt oppfatte det dersom noe har gått ut på dato. I dag er det sterke farger, organiske former og plastikk som går igjen, men Helling tror at naturmaterialer og økologi vil bli mer og mer aktuelt. Blant annet på grunn av krav fra stadig mer bevisste hotellgjester.

For designerne er det også viktig å lage interiører som holder stilmessig et visst antall år.

– Et hotellrom skal vare i ca syv år. Da blir inventaret gjerne kastet ut og rommet pusset opp, sier han.

Selv synes han det er en forholdsvis lang periode, spesielt hvis man ser tilbake på hva som var in for syv år siden – mye har forandret seg på den tiden.

Når det gjelder bad må man tenke enda lenger. De skal holde i 15 år.

– Man må holde seg unna de råeste her- og nåtrendene, for det blir snart ut, sier han.

Lars Helling Arkitekter tar seg av alt fra rominndeling til design av møbler, lamper og skilt. Det første gjør er å se på hvilken stil man skal velge – hvem er målgruppen, og hvor er hotellet? Ifølge Helling vet kundene godt hva de driver med, er bereist, og har sine meninger og referanser. Uttrykket er gjerne noe man kommer frem til i samarbeid med kunden.

Etter et stort antall jobber kjenner kontoret godt til hvilke elementer som skal med.

– På hotellrommene tegner vi sengepanel bak sengen, nattbord, garderobeskap, koffertbenk, skrivebord og i noen tilfeller også lysarmatur, forteller han.

I korridoren er gulvteppet et av de viktigste elementene. Gjestene skal slippe å bli plaget av fottrinn og tramping. Men også på teppefronten er det gode muligheter til å leke seg på tegnebordet.

– Og så er belysningen viktig, understreker Helling.

Det kan godt være forholdsvis mørkt, og lyset kan brukes til å skape dramatiske effekter. Men nummeret på dørene må synes godt.

– Resepsjonen og lobbyen er gjestenes første møte med hotellet, og her kan man godt bruke en del krutt, sier han.

Selv i en forholdsvis konservativ bransje som hotellbransjen, har modernismen slått an.

– Det som er inn nå er å være litt frekk. Det er lov å gjøre nesten hva som helst, sier han.

På selve resepsjonsdisken velger man gjerne en sprek utforming, og komposittmaterialet corian som gir ut utall av muligheter når det gjelder både form og farge er mye brukt.

Møblene i lobbyen skal ta seg godt ut, og det er kanskje deres hovedfunksjon. Lobbyområdet er ikke et sted hvor folk oppholder seg lenge, og dermed spiller gjerne estetikken en viktigere rolle enn komfort. Også her er lyset viktig – hallogen er på vei ut, mens de energisnåle og langlivede LED-lysene blir stadig mer populære.

Matsalen innredes etter bruken. Mens noen hoteller ikke vil ta opp kampen mot omkringliggende restauranttilbud, og bare serverer frokost, velger andre å ha en fullverdig middagsrestaurant. Der hvor det bare serveres frokost kan man velge enklere løsninger. Arkitektene kan boltre seg i design av buffeten, hvor det legges til rette for både kald og varm mat. Drikkestasjonene fremstår ofte som lite spennende fremmedelementer, og Helling foretrekker å pakke dem inn, slik at de passer inn i resten av miljøet.

Skal spisesalen også brukes som restaurant, må man tenke annerledes. Da kreves det både bedre sittekomfort og en annen type miljø. Hotellet tjener på at kundene velger å bli sittende etter maten, og kanskje ta konjakken sin der i stedet for å gå videre til et annet sted.

Også her er lyset veldig viktig, og den beste løsningen er om dette er programmert slik at betjeningen slipper å ta seg av det. Frokost, lunsj og middag krever forskjellig type belysning, og i tillegg trenger man skikkelig lys når lokalet skal rengjøres.

Når man innreder kurs&, konferanseområder, må man også tenke på at den samme salen vil bli brukt til for eksempel bryllupsfester. Og pauseområdet utenfor velger man gjerne å undermøblere – både for å unngå at folk snubler, og fordi de gjerne trenger å strekke på bena. Toalettene er et område hvor det blir brukt mye penger. I dag velger man ofte mørke løsninger, og det er et hav av inventar og armaturer å velge mellom.

Relax- og wellnessavdelinger er også blitt et vanlig innslag på hotellene, med alt fra basseng, badstu og treningsrom til komfortable møbler å slappe av i. Her ligger det utallige muligheter til å skape skape et spesielt uttrykk eller en stemning. Disse avdelingene blir gjerne lagt til taket, der utsikten bidrar med en ekstra dimensjon.

Større krav til universell utforming er noe man må ta med i bildet, og på Hotell 33 var det klart fra byggherren helt fra starten at man ønsket å satse på dette.

– Vi forsøker i aller høyeste grad å imøtekomme kravene for universell utforming, med ledelinjer, fargekontraster, skrifttype og størrelse på skilting, markering av trapperog så videre, slik at allegjestenekan bruke hotellet på en tilfredsstillende måte, sier Helling.

Noen av rommene på hotellet er også spesielt tilpasset rullestolbrukere. Han skulle gjerne sett at flere designere viste interesse for å jobbe med utforming av ulike hjelpemidler, men på den annen side tror han ikke at produsentene heller helt har forstått behovet for god design på dette området.