Ikke et gammeldags problem

Publisert Sist oppdatert

Senioringeniør Frode Vatne i Arbeidstilsynet.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) arrangerte i april et seminar der hørselsskadelig støy på arbeidsplassen var tema. Innleder var senioringeniør Frode Vatne fra Arbeidstilsynet.

- Ingen dør av støy, men det er lett å skyve problemet unna, fordi det er en familiær problemstilling. Mange slår seg til ro med at støy skal være en del av arbeidet, forklarte Vatne. Han la også vekt på at støy ikke bare er høye, skingrende lyder. Det kan også være irriterende summing og et konstant lydnivå. Denne type støy kan være vel så skadelig for arbeidstakeren, fastslo Vatne.

Ikke bare «høreskader»
Hørselsskader, som tinnitus, er et kjent fenomen. Mange går rundt med en evig ulyd mellom ørene. Umulig å bli kvitt.

- Hørselsskader i seg selv er ikke det eneste som kan komme som resultat av støy. Også hjerte-, kar- og fordøyelsesproblemer forkommer hyppig i omgivelser med mye støy, la han til. Søvnproblemer er et annen kjent fenomen.

- Jeg har sjelden sett at støy har vært trukket inn som årsak til sykefravær, men støy kan være en medvirkende faktor. Vi har i hvert fall sterk mistanke om dette, fortalte Vatne. Ergo, er det mange grunner til å gjøre noe med støyen.

Fare for misforståelser av kommandoer gitt på arbeidsplassen, sosialt handikap og nedsatt reaksjons- og konsentrasjonsevne er blant det støy kan være grobunn for.

I et relativt ferskt direktiv fra EU, blir det spesielt tatt opp problemstillingen med gravide som jobber i støymiljø.

- Det er påvist at ufødt liv påvirkes av støy, fortalte Frode Vatne.

- Fødselsvekten er lavere og barn kan fødes med nedsatt hørsel, forklarte han. Det stilles derfor strengere krav til arbeidsgiver om å tilrettelegge for gravide som jobber i et belastet miljø.

Store mørketall
- Det er en kjensgjerning at det er en voldsom underrapportering når det gjelder yrkesskader. Vi må regne med at dette også gjelder hørselsskader. Vi har ingen god dokumentasjon for hvor store underrapporteringer det er, men det er helt sikkert at det finnes store mørketall, slo Vatne fast.

Generelt er det en stadig lavere innmelding av yrkesskader.

- Om lag halvparten av alle skader som innrapporteres er hørselsskader, men dette er nok skeivt i forhold til de faktiske skadene i arbeidslivet, tror senioringeniøren.

Blant unge arbeidstakere er støyplagene enda større.

- Det er relativt høye tall blant unge. EU viser til at 7 % av alle arbeidstakere har hørselsskader.

De fleste av oss har fra gang til annen kjent oss slitne i ørene.

- Midlertidig hørselstap kan være et alvorlig signal om at man eksponeres for noe som på sikt kan gi varig hørselsskade. Det kan være vanskelig å registrere dette selv, fortalte Vatne. Målinger på arbeidsplassen kan bidra til å på sikt unngå alvorlige skader.

Det finnes også de som får permanent hørseltap, for eksempel ved å bli utsatt for plutselige smell som overbelaster det indre øret.

- Uten beskyttelse – da er det gjort, sier Vatne.

Noen minutter er nok
Verken slitasjeskader eller permanent hørselstap kan repareres.

- Det som er tapt av hørsel er tapt for alltid. Man bør være føre var, men det er det dessverre ikke alle som er, sier Vatne.

- 15 til 20 minutter i støy kan være nok til å få en skade. Mange som sier de bruker hørselvern, kan allikevel være utsatt for hørselsskadelig støy, tror han.

Det europeiske arbeidsmiljøsenteret har utpekt 2005 til hørselens år.

- I Norge vil vi blant annet i 7-8 bransjen gjennomføre en kontrollaksjon, forteller Vatne. Det er ikke bare de opplagte støyyrkene som kan vente seg en visitt. Også ansatte i callsenter, barnehager og andre arbeidsplasser der det er en jevn og irriterende støy kan bli sjekket.

Arbeidstilsynet arbeider kontinuerlig med å utarbeide relevant informasjonsmateriell. Blant annet skal det om kort tid komme ut en ny veiledning om hørselkontroll.

Thumbnail Image: