Fersk laks i 20 dager

Publisert Sist oppdatert
Ingress:

De har tenkt utenfor boksen – med en fiskekasse. Og med utgangspunkt i den spår bedriftseier, og administrerende direktør, Jan Endre Vartdal fra den vesle bygda Vartdal i Ørsta kommune på Sunnmøre, revolusjon i verdikjeden for ferske matvarer.

HORECA-segmentet står sentral i satsingen med et nytt konsept. Etter sigende kan for eksempel laks holde seg fersk i 20 dager, ved 1 grad celsius.

Og hotelldirektør, Kari Janne Myklebust ved Best Western Baronen Hotell i Spjelkavik i Ålesund er begeistret: - Konseptet er genialt, mener hun.

Produktet er resultat av flere års forskning, som er gjennomført av matforskningsinstituttet Nofima, på oppdrag fra Vartdal Plast. Enkelt forklart består det av fiskekasse av styropor, med en pute – eller emitter, som er den faglige betegnelsen - som gir fra seg gass, som reduserer bakterievekst.

- Dette kan virkeliggjøre intensjonen om kortreist mat på en kvalitativt mye bedre måte, sier hotelldirektør, Kari Janne Myklebust. Hun har faktisk selv vært på Vartdal Plast og tatt produktet i

nærmere øyensyn. Så får vi tro at det ikke er fordi hun faktisk er vartdalsjente at vurderingen er entusiastisk:                                                                                    

- I dag får vi fersk laks fra anlegg, som ikke ligger langt unna. Men fisken må gå rett i fryseren, og da er jo noe av fordelen med kortreist mat borte. Med så lang holdbarhet, som er lovet for dette produktet, så får vi mye større fleksibilitet. Vårt hotell bruker veldig mye laks, så jeg hilser nyheten velkommen. Nå gjenstår det at produsentene tar dette i bruk.

 

Ufarlig gass

Slik jeg har skjønt det er den gassen som utvikles i kassene helt ufarlig, og vi er jo allerede vant med matvarer som er pakket i såkalt kunstig atmosfære, sier hun:

- Både som vanlige forbrukere og profesjonelle innkjøpere er denne konserverings- og oppbevaringsmetoden en fast del av hverdagen, og har vært det i mange år.

Det fine med det foreliggende konseptet at kassene fra Vartdal kommer både som porsjonspakninger, men også for større kvanta, som jo er aktuelt for storhusholdning, påpeker, Myklebust.

Direktør, Jan Endre Vartdal ved Vartdal Plast, forteller at det i vår ble presentert på en større messe i Belgia. Interessen oversteg alle forventinger. Bedriftens representanter hadde for eksempel ikke tenkte seg at matvareprodusenter helt fra Australia skulle knytte kontakt. De mente at løsningen med den spesiallagede kassen og gassputen ville være ideelle til frakt av asparges, og en løsning de hadde ventet på.

- Selv om vi bokstavelig talt har tenkt utenfor boksen, så er det kreative mulighetene flere enn vi kanskje så i utgangspunktet. De første fjorten dagene etter messen fikk jeg nesten ikke gjort annet enn å besvare forespørsler fra alle kanter av verden. Og jeg var ikke alene i administrasjonen, om snakke med interesserte, sier Vartdal:

- Det nyutviklede systemet med kassen og emitteren for konserverende gassinnhold, er gitt navnet "Superfresh", og er også designet for at produktene også kan gå rett i butikkens kjøledisker.

 

Fjerner et ledd

Fordi fiskens friskhet holder seg så lenge kan et helt, fordyrende omsetningsledd fjernes, nemlig videreforedling i utlandet, hevder direktør, Vartdal. Produktene kan nå gjennomgå produktforbedringene her til lands, selv om veien til markedene er lang. De økonomiske gevinstene er formidable, ifølge direktør Vartdal:

- I denne sammenheng trenger jeg kanskje ikke gjøre annet enn å peke på sushimarkedet for å illustrere mulighetene. Dette er verdens raskest voksende matvaremarked. Så dette er like interessant for HORECA som for eksportører. 

Eller vil jeg nevne, at maten som kastes i USA og Europa i dag kan fø tre ganger jordas befolkning. Om vi kan være med på å eliminere litt av den maten som kastes i verden, så snakker vi om vinn-vinn-situasjoner på flere måter, etter min mening, sier Vartdal.

 

Bakepulver og sitronsyre

Den utviklede løsningen legger, som allerede antydet, til rette for behovs- og markedstilpassede forpakninger, til ulike produkttyper, og for ulike størrelser og pakkemetoder.

Vanlig bakepulver, og sitronsyre, er ingrediensene som er forseglet inne i emitterputen. Disser stoffene danner CO2 gass i forpakningen som følge av frigjøring av den naturlige fukten i matvarene. 

Vartdal Plast har inngått samarbeid med den svenske bedriften Cellcomb Foodpads AB, som har fått ansvar for produksjonen av emitteren. Vartdal Plast beholder alle markedsrettigheter, og produserer kasser og andre typer beholdere, som emitterputen skal legges i.

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen ved Nofima har hatt ansvaret for forskningen som har ført frem til emitteren, som for øvrig allerede er satt i produksjon.

 

Bleie i kassene

Også i dag har emballasje, som brukes til frakt av blant annet fersk fisk, en absorbent, eller en "bleie" som legges i bunnen av kassen eller andre forpakninger. Denne løsningen er "passiv" fordi den ikke gjør annet enn å suge opp fuktigheten råvarene avgir. Den nye emitterputen er en aktiv bestanddel fordi virkestoffene den inneholder er grunnlaget for de kjemiske reaksjonene, som altså kan bidra til å øke holdbarheten, opplyser Kvalvåg Pettersen.

Emitterputen har følgelig to hovedformål. Den skal suge til seg fukten, slik en vanlig fukt-absorber gjør, men den skal i tillegg produsere "bakteriehemmende" CO2. Gassen sikrer ferskheten ved å redusere vekst av en del uønskede bakterier, som forårsaker forråtnelsesprosesser.

Tilsetting av gass er ikke noen ny metode for å bevare ferskhet i matvarer. Gassene som benyttes, har i mange tilfeller CO2som dominerende bestanddel. I dag er den vanlige metoden at gassen pumpes inn i selve forpakningen. Dette skjer på selve produksjonslinjen, rett før forpakningen forsegles.

Problemet er at denne, og andre metoder, manglet de ønskede justeringsmuligheter for gasstilsetting, både i forhold til produkt og til størrelsen på forpakningen. Det nye konseptet ivaretar dette, ved at ingrediensene i emitterputen kan tilpasses begge disse parameterne.

- Det er også viktig at fiskeprodukter nå kan transporteres sammen med andre tørrvarer sier direktør, Jan Endre Vartdal. I tillegg er det helt nye i logistikken at egne termovogner ikke er nødvendig lenger for disse produktene. De økonomiske besparelsene er store av disse årsakene også. Fremdeles transporteres mye fisk i kasser med is, som medfører større volum og ekstra vekt. Tenk bare på ekstrakostnadene ved flyfrakt.

Teaser:

De har tenkt utenfor boksen – med en fiskekasse. Og med utgangspunkt i den spår bedriftseier, og administrerende direktør, Jan Endre Vartdal fra den vesle bygda Vartdal i Ørsta kommune på Sunnmøre, revolusjon i verdikjeden for ferske matvarer.

Main Image:
Thumbnail Image:
Main Image Credit:
Her fremstilles fiskekasser i store kvanta på Vartdal Plast. Evelina Paskeviciene (t.v.) kvalitetssikrer produksjonen, mens Synnøve Dimmestøl frakter vekk kassert produksjon.