Enestående Måltidets Hus

Publisert Sist oppdatert



























Det vakte begeistring da fylkesordføreren Tom Tvedt ,offentliggjorde at restauranten som er sentralt plassert i Måltidets Hus, har fått navnet Hos Ingrid.



Allerede i 1994 begynte en å snakke om et hus viet mat. Norconserv og Gastronomisk Institutt trengte nye og større lokaler, mens aktørene tilknyttet Fagform for Mat og Drikke hadde behov for et fast sted å møtes. Fordelene ved samlokalisering var mange, nye muligheter for samarbeid, rasjonalisering og store synergieffekter. Da initiativtagerne begynte å konkretisere planene, snakket de om å bygge 4 500 kvm, men var ikke sikre på om de ville klare å fylle arealet. Nå står 7 500 kvm effektivt areal klart, huset blir helt fullt og byggetrinn to er allerede påbegynt.

Målet er å utvikle høy matkompetanse som kan hevde seg på den internasjonale arena. I bygget blir det i første omgang om lag 120 FoU-årsverk. Disse kommer fra Nofima Mat (Norconserv), Gastronomisk Institutt, Fagforum for Mat og Drikke samt en stor FoU-avdeling fra Tine. Universitetet i Stavanger etablerer seg med en avdeling innen biologisk kjemi, i byggetrinn to.

Det aller første

– Romprogrammet beskrev behovene og visjoner. Men da vi skulle begynne å tegne bygget, oppdaget vi at det ikke fantes noe lignende. Vi måtte starte helt fra bunnen. Løsningen ble å bruke fantasien, så vi dro til tomten og gikk der og spankulerte, beskriver arkitekt Ann Karin Tjørhom i Arkitektkontoret Vest AS.

De tok utgangspunkt i behovet for å gruppere de ulike brukerne, og ønsket å stramme opp området og utnytte det skrånende terrenget. Måltidets Hus skulle dessuten skille seg ut fra de røde teglsteinsbyggene i området, og fremstå med et tydelig inngangsparti.

Kraftig og komplekst

Måltidets Hus er budsjettert til 155 millioner kroner, samt ekstrakostnader forbundet med brukertilpasninger. Forholdsvis kort fortalt består første byggetrinn av to bygningskropper forbundet med en glassgård. Bygningskroppen som vender ned mot veien er stram og rektangulær, mens den andre har en kraftig bueform vekk fra denne. På matfaglig blir det henholdsvis ”bananen” og ”melkekartongen”.

Førsteetasjen ligger delvis i grunnen, under alle tre byggene. Etasjen er viet forsøksområder og laboratorier for Tine og Norconserv. De får hver sine avdelinger, men også felles testlaboratorium og betydelige arealer for sambruk.

Forsøkshallene er utviklet for å være fleksible, blant annet i forhold til plasseringer av utstyr.

Solid samarbeid

– Fleksibilitet har vært førende fra starten. I kontoretasjene har vi tilrettelagt for ulike brukere, ved å lage flere ulike inngangssoner. En annen intensjon var et åpent bygg med gjennomsyn over det meste. Her har vi nok moderert oss noe. Men vi har bevart mange glassvegger og det blir innsyn, blant annet til kjøkkenet, forklarer arkitekten.

Norconservs røtter går tilbake til 1931, men forskningsinstituttet har minimal kompetanse innen byggutvikling og kontraktsinngåelser på byggsiden.

– Det har vært meget spennende å bli med på å utvikle bygget, men jeg tror ikke vi noen gang så for oss at vi ville komme til å arbeide så tett opp mot byggeprosessen. Vi trodde vel vi kunne fortelle hva vil ville ha, og si at vi snakkes igjen når bygget er ferdig. Jeg er mikrobiolog, og dette er ikke innenfor mitt kompetanseområde, sier Norconserves utbyggeransvarlige, Gro Kleiberg.

– For oss har det også vært meget godt å kunne lene oss 100 prosent til Smedvik Eiendom blant annet ved valg av entrepriseform og andre byggerelaterte avgjørelser. Det har i det hele tatt vært avgjørende at vi kunne overlate mye til profesjonelle byggere, understreker hun. Mens prosjektleder fra Skanska, Kurt Hermansen, på sin side bekrefter at også for dem som entreprenør har det vært godt å samarbeide med Smedvik Eiendom som en profesjonell utbygger.

Utfordrende og givende

Hermansen har vært Skanskas prosjektleder siden juni 2007, og forteller om en byggeteknisk kjempeutfordring.

– Vi forsøkte å finne referansepunkter både i Skandinavia og andre steder, men det er ikke bygd noe lignende dette. Det tekniske anlegget i bygget er fullt på høyde med et moderne sykehus. Det var til slutt også sykehus vi valgte å bruke som referansepunkt. Men prosessen har vært meget lærerik. Jeg har også lært mange nye ord og begrep jeg aldri hadde hørt før, for eksempel ”autoklav” og ”kromatografisk laboratorium”.

– Vi snakket om ting som vi trodde at alle kjente til, og så visste de det ikke, skyter Kleiberg inn, mens Kurt Hermansen bekrefter at de gjorde det samme.

– I byggeprosessen har vi brukt ord og begrep som vi tror at alle kjenner, og så viste det seg at de ikke visste hva vi snakket om, sier han.

Uvanlig mye har kommet til undervegs, og slik måtte det bli, fordi ingen har reist et slikt bygg før. Partene understreker likevel at det har vært et tett og godt samarbeid.

– For oss som entreprenør har det vært helt fantastisk å få bli med på dette, vi har bygget et hus det ikke finnes maken til, sier Skanskas prosjektleder Kurt Hermansen.


 ,

Thumbnail Image: