«Norsk mad er ligesom norsk humor. Den findes ikke»

Publisert Sist oppdatert

Utenlandske turister kommer ikke til Norge primært for å oppleve norsk matkultur. Dette kommer frem i rapporten «På veg mot drømmeferie» utgitt av Transportøkonomisk institutt (TØI). Norsk mat er i stor grad assosiert med fisk, og halvparten av de utenlandske bilturistene har spist måltider på vegkroene våre. Spisestedene i Norge oppfattes som gode på service, og har gode språkkunnskaper. Kvaliteten på maten er også vurdert som bra, men utvalget på spisekartet er man ikke så fornøyde med. Kun en av seks bilturister er tilfredse med prisnivået på norske spisesteder.

En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført på det tyske markedet av Landbruks- og matdepartmentet sammen med Innovasjon Norge. Undersøkelsen konkluderte med at kun 20 prosent av tyskerne mener at nasjonale matprodukter og matkultur er svært viktig når de velger ferieland. Også her kjennskapen til norsk mat liten, og Norge blir i stor forbundet med fisk, og da spesielt laks.

Det er helt klart at reiseliv er verdens raskest voksende næring, og World Tourism Organization har spådd at antall ankomster vil vokse fra 703 millioner i 2033 til 1,6 milliarder i 2020. Dette er en årlig økning på 4,1 prosent for verdens reiseliv, men veksten til Europa er noe lavere med 3 prosent. Samtidig vil markedsandelen til Europa synke fra 60 prosent til 46 prosent.

Morgendagens turister vil ha mindre fokus på karriere og mer fokus på fritiden, de er stressa og ønsker seg «back to basics». Vi registrerer allerede mer fokus på organisk mat, trening, antirøyk, Fedon, grønn te og alternativ medisin. Som en reaksjon på veksten innen hurtigmat, har Slow food-bevegelsen vokst frem, hvor maten er dyrket «naturlig» og ikke industrielt. Maten inntas sakte i lange måltider i motsetning til raske hamburgere.

Scandinavian cooking
Programserien «New Scandinavian Cooking» med Andreas Viestad i spissen har moderne norsk mat, norsk natur, kultur og historie som hovedingredienser og er en helt unik mulighet til å markedsføre Norge internasjonalt.

Programmene er produsert av Nett-TV i samarbeid med blant andre Eksportutvalget for fisk, Tine, King Oscar, Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge. Programmene blir vist på flere kanaler i USA, og de største kanalene i New York og Chicago har allerede begynt å sende serien i reprise mens de venter på nye episoder. Og det er ikke bare i det amerikanske markedet at matprogrammene vises. Nett-tv har så langt fått serien vist også i viktige kanaler som britiske BBC Food og Travel Channel i Kina, samt på tv-kanaler i Finland, Italia og Tyskland.

New Scandinavian Cooking er den største profileringen av Norge på TV noensinne, hvis man ser bort ifra et lite idrettsarrangement på Lillehammer i 1994, sier markedssjef Morten Ottesen i Nett-tv.

Håndplukket
Blant en rekke steder som skreddersyr møter og incentivreiser for bedrifter, har Innovasjon Norge i samarbeid med landbruket, valgt ut et knippe av de beste. Vi kaller dem Håndplukket. Bakgrunnen for å sette i gang prosjektet var for å utnytte potensialet som småskala reiselivstilbydere har for å dekke det norske bedriftsmarkedets behov for møter og incentivreiser (incentiv: motivasjon og belønning). Primært var det særegne og spennende landbrukstilknyttede produkter av høy kvalitet som skulle fremmes. Mat som en del av produktet har et spesielt fokus.

Målsetningen er å utløse økt bruk av bygdeturismetilbud i det norske møte- og belønningssegmentet, samt koble og følge opp produkt-/markedskonstellasjoner som bidro til dette. Prosjektet var i utgangspunktet toårig, men ble forlenget med ett år. I år er det 15 bedrifter fra hele Norge som deltar i prosjektet.

Av de viktigste aktivitetene i prosjektperioden kan nevnes:
•Produksjon av presentasjonspermmed deltakerne.
•Kundearrangement i Oslo.
•Deltakelse på HSMAIs møtebørser (workshops).
•Annonsering.
•Nettsider på visitnorway.com med eget domene.
•Registrering på de ni største søkemotorene i Norge.
•Prosjektmøter (nettverksbygging).
•Distribusjon av presentasjonspermer.

Med aktivitetene i prosjektet var målsetningen å stimulere til økt bruk av de beste tilbudene som finnes i Norge og å arbeide for å øke lønnsomheten for denne delen av reiselivsnæringen. I tillegg var det et ønske å formidle markedskunnskap til tilbyderne som grunnlag for videre produktutvikling og salg. Flere deltakere i Håndplukket-prosjektet har merket en økt etterspørsel, men erfaringen så langt er at bedriftsmarkedet må bearbeides over tid for å gi gode resultater.

Matprogrammet – lokal og regional mat
Det hjelper ikke å bare å jobbe med markedsføring av norsk mat i utlandet uten å videreutvikles. Landbruks- og matminister Lars Sponheim har lansert Matprogrammet hvor målet er å bidra til at bedriftene styrker konkurransekraften og øker lønnsomheten. Innovativ og markedsorientert produktutvikling er selve fundamentet for verdiskaping. Programmet har en årlig ramme på underkant av 100 millioner kroner og vil prioritere bedrifter med produkter som kan oppnå en høy pris i markedet. Det er en styrke om produktet har en høy og/eller annerledes kvalitet som sammen med tradisjon, historie og design bygger opp om produktets profil. Programmet prioriterer bedrifter som har fokus på marked og lønnsomhet og har vilje og evne til å utnytte mulighetene i markedet. Programmet skal sikre et mangfold av norske matprodukter med høy kvalitet som forbruker er villig til å betale for.

Hvis Norge som reisemål skal øke sin andel av internasjonale turister i årene som kommer, må vi i tillegg til å bygge merkevaren Norge, jobbe med produktet Norge. Eller som vår danske venn avslutter:

«Uden at vide så meget om det opfatter jeg norsk mad som noget ærligt, naturligt og lidt naivt. Det minder vel lidt om deres strikkede nationaltrøje».

­


Fakta:

Transportøko­nomisk Institutt (TØI) gjennomfører hvert år en grenseundersøkelse, Gjesteundersøkelsen. Denne danner grunnlaget for utarbeidelsen av oversikter over den samlede turist­trafikken til Norge, både kommersiell og ikke-kommersiell overnatting. Den samlede innreise til Norge i 2004 var på 5,84 millioner. Dette er en oppgang på 10 %. Den sterke veksten i antall ankomster skyldes både stor vekst i cruise passasjerer på dagsbesøk med en oppgang på nesten 20 %, samt en og en vekst i antall ferie og fritids ankomster spesielt via fly.

Det totale antall gjester fordelte seg på 1,15 millioner på dagsreiser, 1,2 millioner på cruise (antall besøk i land) og 3,48 millioner overnattingsgjester. Av overnattingsgjestene var 791 000 på tjenestereise og 2,7 millioner på feriereise. Antall ferie/fritidsgjestedøgn økte med 7 %, mens antall gjestedøgn på tjenestereiser økte med 15 %.

Samlet antall gjestedøgn i Norge

Ser vi alle kommersielle overnattingsformer totalt (dvs. hotell, camping, hyttegrend og hytteformidling), har vi hatt 26,2 millioner overnattinger. Vi har hatt en svært god økning hittil i år, på hele 1 358 000 overnattinger (5 %). Fra Norge har vi hatt en økning på 960 314 (6 %) og fra utlandet har vi hatt en økning på 396 508 (5 %) gjestedøgn.

For mer informasjon om Innovasjon Norges tjenester til reiselivsnæringene, se www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Thumbnail Image: