Den svenske armadaen

Publisert Sist oppdatert
Ingress:

 

SAS er ikke lenger bare et begrep i luften. Et sveip over norske serveringssteder får mange til å lure på om de ansatte er Svensker Alle Sammen. 

 

Mange er de, svenskene på norske hoteller og restauranter, og svensk høres over alt, særlig i Oslo og på Østlandet. Og på fjellet. Tjuvholmen Sjømagasin i hovedstaden må være en av de mest forsvenskede restaurantene i landet. Hele ledelsen er svensk, og søta bror er overbevisende representert også nedover i rekkene. Under den mest hektiske sommertiden teller arbeidsstokken nærmere 45 hoder, og rundt 80 prosent er svensker. Blant de resterende 20 prosentene finner vi en spanjol, iraker, litauer, tysker og colombianer. Nordmenn må letes etter.

 

VIA BEKJENTSKAP

Ledertrioen er sammensatt av kjøkkensjef Tobias Gustafsson, restaurantsjef Jonas Frantzén (begge fra Skåne) og daglig leder Emma Ivarsson, som er fra Vänersborg i Västra Götaland. Rekrutteringen foregår mye via bekjentskap, forteller de, og der finner vi mye av forklaringen på den stabilt høye svenske andelen.

– Hvor finner vi så noen norske?

– Vel, vi har to norske lærlinger og én norsk kokk. Han er kjempenorsk og tilhører uten tvil stedets minoritet, men markerer seg uten problemer, ler Gustafsson.

– Det beste rekrutteringsverktøyet vi har, er å vite om bra folk, og spørre dem, mener Emma Ivarsson.

– Da går de rett inn og gjør jobben. Om det derimot må skaffes helt nytt personell hvert år, har man krevende og kostbare perioder foran høysesongene, sier Tobias Gustafsson.

– Og det kan være et stykke mellom gullkornene, også i Sverige, legger Jonas Frantzén til.

 

OSLO FRAMFOR GØTEBORG

Alle tre synes det er flott at svensker og nordmenn, også historisk, har vært tilgjengelige for hverandre.

For Emma Ivarsson var det like naturlig å søke til Oslo som Gøteborg. Den geografiske avstanden er omtrent like lang.

– Og snakker vi om valget mellom våre to hovedsteder, tror jeg de fleste i min hjemby ville satset på Oslo, utdyper hun.

– Det har vel noe med lønnen å gjøre?

– Ja, for en del, men det går et skille mellom de faglærte og ufaglærte. Fagfolk går etter faglig miljø og muligheter for utvikling, ikke bare bedre lønn. For oss som lever og ånder for god mat og vin spiller det mindre rolle på hvilken side av Kjølen man er. Da er penger en dårlig motivasjon. Dessuten er det ikke stor lønnsforskjell på vårt nivå i Norge og Sverige, sier daglig leder.

 

SKÅNINGER OG NORDMENN

Hele ni personer av staben på Tjuvholmen Sjømagasin er fra Skåne, og ledertrioen tror ikke det er helt tilfeldig. Skåninger og nordmenn har mye til felles, blant annet 400 år under dansk herredømme.

– Skåninger kjenner seg igjen i det norske lynnet. Væremåten er mer laidback i Norge enn mange steder i Sverige, som generelt kanskje er mer kontinentale, sier Ivarsson.

– Ja, Sverige har tradisjonelt vært nærmere Europa, med adel og stormaktsmentalitet, foreslår Gustafsson.

Han peker på at restaurantlivet i Sverige er mye eldre enn det norske. Mange svenske restauranter er flere hundre år gamle, mens det er langt færre i Norge.

– Sverige har en dyptgående, europeisk matkultur. Du finner mange tyske og franske navn i det svenske kjøkkenet, mange flere enn i det norske. Der går en viktig delelinje mellom mattradisjonene våre. Og så lunsjen, da. Den er alltid varm i Sverige, fastslår Gustafsson.

– Dessuten lærer vi oss fort at kaffen her til lands alltid serveres til desserten, ikke etter, smiler Ivarsson.

 

VELDIG STRAMT

Den hyggelige stemmen i NHO Reiselivs sentralbord lød selvsagt svensk da Hotellmagasinet søkte Bjørn Bjerke, organisasjonens direktør for medlemmer og regioner.

– Vi har behov for arbeidskraft i tjenesteytende næring generelt, og reiselivet har så absolutt fått sin andel. Dette er positivt i et veldig stramt arbeidsmarked som vårt. En situasjon uten svenskene vil vi helst ikke tenke på, så de er svært velkomne, sier Bjerke.

– Hvorfor er svenskene så populære?

– Tilbakemeldingene vi får, er at de er flinke, positive og serviceinnstilte. Et annet moment er språket; vi forstår hverandre stort sett greit, og det er ikke minst en fordel i serviceyrker.

Bjerke betoner at innslaget av svensk og annen utenlandsk arbeidskraft er utslag av konjunkturer, og han våger seg ikke ut på spådommer om hvordan de vil svinge i årene som kommer.

– Men vi får anta at økonomien en eller annen gang blir bedre, også i Sverige.

 

OVER 3 500

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i fjerde kvartal 2009 var registrert 3 531 sysselsatte svensker i en næring, som totalt omfatter 55 000 jobber i NHO Reiselivs medlemsbedrifter. Tallene inkluderer både bosatte innvandrede og personer på korttidsopphold, og størst svensk konsentrasjon finner vi innen servering.

Statistikken over sysselsetting blant innvandrere dekker kun personer som er registrert som bosatt i Norge ifølge Folkeregisteret. Statistikken over sysselsatte på korttidsopphold dekker kun personer som er ”ikke-bosatt” i Norge. For svensker betyr det at de er registrert som bosatt i Sverige, men jobber i Norge. Denne gruppen består av personer som bor i Sverige og pendler hver dag eller uke til Norge for å arbeide, eller personer som bor og arbeider kort tid i Norge. 

Main Image:
Thumbnail Image:
Main Image Credit:
Svensk ledertrio i Tjuvholmen Sjømagasin: daglig leder Emma Ivarsson, restaurantsjef Jonas Frantzén og kjøkkensjef Tobias Gustafsson. 80 prosent av spisestedets ansatte er svenske.