Forbud mot å deponere nedbrytbart avfall
Den viktigste endringen blir at restavfall fra husholdninger ikke lengre kan deponeres.
Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert skal någå til ulike alternative behandlingsformer, som materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og biologisk behandling.
Forbudet vil være en viktig rammebetingelse for avfallsbransjen. I mange tilfeller har deponering vært den billigste måten å ta hånd om avfallet på. Ved å fjerne muligheten for å legge nedbrytbart avfall på deponi, bedres konkurransevilkårene for bedrifter som driver med gjenvinning av slikt avfall.
Store endringer på kort tid
Forbudet innebærer at store mengder avfall må behandles på andre måter om ett år. Det vil dermed kunne ta tid å bygge ut den nødvendige behandlingskapasiteten i noen områder av landet. Statens Forurensningstilsyn (SFT) skisserer muligheten for midlertidige dispensasjoner i særskilte tilfeller i en overgangsperiode.
Mer enn halverer klimautslipp
Avfall som råtner i deponier står for omtrent 2,5 prosent av norske klimagassutslipp. Utlekking av miljøgifter, luktplager, smittefare, skadedyr, forsøpling, støy og båndlegging av arealer er andre negative sider ved deponering.
,,,
Forbudet er forventet å redusere klimagassutslippene fra deponier med 67 prosent innen 2040 i forhold til dagens utslipp av metangass. SFT anslår også at forbudet og bedret miljøstandard ved deponiene vil redusere utslippene av miljøgifter og næringsstoffer fra deponier med 35–40 prosent. Dette er viktige miljøforbedringer både lokalt og nasjonalt. ,,,
Bedre ressursutnyttelse
I Norge genereres det årlig over fire millioner tonn nedbrytbart avfall. Mye av dette gjenvinnes eller energiutnyttes allerede, men mer enn 600.000 tonn gikk i 2005 fortsatt til deponi. Forbudet vil sikre at avfallet i stedet utnyttes som en ressurs og enten material- eller energiutnyttes.
I Norge genereres det årlig over fire millioner tonn nedbrytbart avfall. Mye av dette gjenvinnes eller energiutnyttes allerede, men mer enn 600.000 tonn gikk i 2005 fortsatt til deponi. Forbudet vil sikre at avfallet i stedet utnyttes som en ressurs og enten material- eller energiutnyttes.
SFT antar at om lag 75 prosent av avfallet som i dag deponeres vil gå til energigjenvinning og 25 prosent til materialgjenvinning som en følge av forbudet. Avfallsenergi vil i fremtiden være med og erstatte fossilt brensel.
,,,
Foreslått i 2004
Forslaget om å forby deponering av nedbrytbart avfall ble først lagt fram i 2004 som en del av SFTs strategi for nedbrytbart avfall. Regjeringen varslet i St.meld. nr. 34 (2006–2007) om norsk klimapolitikk at den ville innføre et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. SFT gjennomførte i siste halvdel av 2007 høring av forslaget til forbud. Høringen engasjerte miljøvernorganisasjoner, industri, avfallsbransjen og myndigheter i prosessen med å utarbeide regelverket.
Forslaget om å forby deponering av nedbrytbart avfall ble først lagt fram i 2004 som en del av SFTs strategi for nedbrytbart avfall. Regjeringen varslet i St.meld. nr. 34 (2006–2007) om norsk klimapolitikk at den ville innføre et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. SFT gjennomførte i siste halvdel av 2007 høring av forslaget til forbud. Høringen engasjerte miljøvernorganisasjoner, industri, avfallsbransjen og myndigheter i prosessen med å utarbeide regelverket.
,,,
De fleste aktørene har vært positive til hensikten med forbudet fordi det vil føre til reduksjon i klimagassutslipp og miljøgifter fra deponier, samt muligheten for bedre utnyttelse av verdifulle ressurser.
