Vikar-bransjen endres
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender denne uken ut på høring forslag til forskrift om bemanningsforetak. Det foreslås innført en obligatorisk melde- og registreringsordning for bemanningsbransjen. Servicebedriftenes Landsforening (SBL), som representerer norske bemanningsbedrifter, er positiv til dette.
I dagens uregulerte marked er det dessverre en del useriøse aktører. Det er bedrifter som unnlater å betale skatter og avgifter og som behandler sine medarbeidere på en uakseptabel måte. Særlig har dette vært tilfellet i enkelte utenlandske bedrifter som har kommet inn på det norske markedet. Den seriøse delen av bemanningsbransjen, som SBL representerer, er derfor positive til tiltak som bidrar til å begrense dette problemet. Det bør være åpenbart at det er usunt for en bransje om en aktør får konkurransemessige fordeler ved å bryte loven.
Departementet foreslår en melde- registreringsordning. Det legges opp til at det hvert år skal sendes særskilt melding om virksomheten til Arbeidstilsynet og bemanningsforetakene må dokumentere at man har oppfylt lovpålagte plikter om registrering i offentlige registre og at de oppfyller krav til selskapets organisering og økonomi. Det foreslås krav om at bemanningsforetaket må være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller stille garanti for egenkapital tilsvarende kravene som stilles i aksjeloven og allmennaksjeloven.
Kravet om AS/ASA eller bankgaranti vil føre til at det blir mindre attraktivt å opprette et bemanningsforetak som NUF (Norskregistrert Utenlandsk Foretak). Dette er en selskapsform som har vist seg å være attraktiv blant mindre seriøse aktører i bransjen.
Den nye forskriften skal gjelde for både norske- og utenlandske bedrifter. For utenlandsk bemanningsforetak som ikke har forretningssted i Norge må det oppgis en stedlig representant - en kontaktperson her i landet. Dette er i tråd med de krav som bransjen har satt fram og bidrar til en lettere oppfølgning av utenlandske bemanningsselskaper.
Det foreslås opprettet et allment tilgjengelig register over alle bemanningsselskap som har oppfylt meldeplikten, og det foreslås gjort straffbart å benytte bemanningsbedrift som ikke er oppført i registeret. Gjennom et slikt system vil oversikten over bransjen forbedres kraftig, og mindre seriøse private arbeidsformidlere vil ikke lovlig kunne fungere i markedet til bemanningsbransjen.
Selv om det fremdeles gjenstår noen spørsmål når det gjelder nærmere krav til innholdet i meldeplikten er det SBLs oppfatning at det er mye positivt i forslaget som er framlagt. Det er imidlertid ett punkt som skaper usikkerhet. Det gjelder kontrollordninger. Det er svært viktig at det settes av nok ressurser til at Arbeidstilsynet gis kapasitet til å følge opp melde- og registreringsordningen med kontroll. Uten effektiv håndheving av regelverket kan reguleringen av bemanningsbransjen i verste fall føre til legitimering av useriøse bedrifter.
Det må derfor klargjøres hvordan man tenker seg å kvalitetssikre at opplysningene som er gitt fra bedriftene er riktige. Bedrifter som opplever useriøsitet hos konkurrenter må ha en instans man kan melde fra til som har kapasitet til rask saksbehandling.
Høringsrunden avsluttes 10. januar, og ordningen forventes å tre i kraft høsten 2008.
I dagens uregulerte marked er det dessverre en del useriøse aktører. Det er bedrifter som unnlater å betale skatter og avgifter og som behandler sine medarbeidere på en uakseptabel måte. Særlig har dette vært tilfellet i enkelte utenlandske bedrifter som har kommet inn på det norske markedet. Den seriøse delen av bemanningsbransjen, som SBL representerer, er derfor positive til tiltak som bidrar til å begrense dette problemet. Det bør være åpenbart at det er usunt for en bransje om en aktør får konkurransemessige fordeler ved å bryte loven.
Departementet foreslår en melde- registreringsordning. Det legges opp til at det hvert år skal sendes særskilt melding om virksomheten til Arbeidstilsynet og bemanningsforetakene må dokumentere at man har oppfylt lovpålagte plikter om registrering i offentlige registre og at de oppfyller krav til selskapets organisering og økonomi. Det foreslås krav om at bemanningsforetaket må være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller stille garanti for egenkapital tilsvarende kravene som stilles i aksjeloven og allmennaksjeloven.
Kravet om AS/ASA eller bankgaranti vil føre til at det blir mindre attraktivt å opprette et bemanningsforetak som NUF (Norskregistrert Utenlandsk Foretak). Dette er en selskapsform som har vist seg å være attraktiv blant mindre seriøse aktører i bransjen.
Den nye forskriften skal gjelde for både norske- og utenlandske bedrifter. For utenlandsk bemanningsforetak som ikke har forretningssted i Norge må det oppgis en stedlig representant - en kontaktperson her i landet. Dette er i tråd med de krav som bransjen har satt fram og bidrar til en lettere oppfølgning av utenlandske bemanningsselskaper.
Det foreslås opprettet et allment tilgjengelig register over alle bemanningsselskap som har oppfylt meldeplikten, og det foreslås gjort straffbart å benytte bemanningsbedrift som ikke er oppført i registeret. Gjennom et slikt system vil oversikten over bransjen forbedres kraftig, og mindre seriøse private arbeidsformidlere vil ikke lovlig kunne fungere i markedet til bemanningsbransjen.
Selv om det fremdeles gjenstår noen spørsmål når det gjelder nærmere krav til innholdet i meldeplikten er det SBLs oppfatning at det er mye positivt i forslaget som er framlagt. Det er imidlertid ett punkt som skaper usikkerhet. Det gjelder kontrollordninger. Det er svært viktig at det settes av nok ressurser til at Arbeidstilsynet gis kapasitet til å følge opp melde- og registreringsordningen med kontroll. Uten effektiv håndheving av regelverket kan reguleringen av bemanningsbransjen i verste fall føre til legitimering av useriøse bedrifter.
Det må derfor klargjøres hvordan man tenker seg å kvalitetssikre at opplysningene som er gitt fra bedriftene er riktige. Bedrifter som opplever useriøsitet hos konkurrenter må ha en instans man kan melde fra til som har kapasitet til rask saksbehandling.
Høringsrunden avsluttes 10. januar, og ordningen forventes å tre i kraft høsten 2008.
